Grunngiving

For andre gang på kort tid er et norsk lokalsamfunn rammet av flere selvmord blant ungdom. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for å forebygge selvmord i norsk skole. Episodene på Lillehammer, som mange frykter er en «bølge», kommer bare noen uker etter at også Trondheim opplevde at flere unge tok sitt eget liv på kort tid. På nytt løftes problematikken som få vet hvordan man skal snakke om. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt i Norge. Oppland og Hedmark er blant fylkene med prosentvis flest selvmord. Et høyt antall frafall i vdg. skole i disse fylkene er også ett av flere symptomer på at mange unge sliter med livet. Jeg har tatt til orde for at vi må få mer mental trening inn i skolen, slik at elever i større grad lærer følelseslivet å kjenne og lærer seg teknikker for å takle opp- og nedturer. I dag finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvordan man forebygger selvmord i skolen. Helsedirektoratet har laget retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, og en handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, men for elever som i utgangspunktet er friske, er det altså ingen standard.
Lars Mehlum er professor og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og
- forebygging ved Universitetet i Oslo. Han ønsker at det kommer på plass nasjonale krav for hvilken kompetanse lærere skal ha i å kjenne igjen selvmordsrisiko eller psykisk uhelse hos elevene.
I dag må den enkelte skole selv ta tak i dette, og bestemme hva de vil gjøre med dette viktige temaet. Det er mange gode forebyggingsprogrammer, men problemet er at det ikke er obligatorisk. Dermed blir man avhengig av ildsjelers virksomhet. Samtidig blir det å skulle ha ressurser til dette veid opp mot andre faglige hensyn, slik at dette ofte ikke blir tatt inn.