Svar
Anniken Hauglie: I ny alderspensjon i folketrygden tjenes det hvert år opp pensjonsrettigheter som en fast andel av lønnen. Årlig opptjening akkumuleres i en pensjonsbeholdning og denne oppreguleres årlig med lønnsveksten. Ved uttak deles pensjonsbeholdningen på et delingstall som i størrelsesorden er lik forventet antall år som pensjonist. Reglene for uttak av pensjon er nøytralt utformet, hvilket innebærer at summen av de årlige pensjonsutbetalingene er uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut.
Delingstallene fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år. I beregningen av delingstallene er det tatt hensyn til at pensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren inngår multiplikativt, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), boks 8.1, jf. boks 5.1. Dette innebærer at delingstallene kan beregnes uten å gjøre anslag på fremtidig lønnsvekst, og de nøytrale uttaksreglene sikrer dermed at summen av forventet pensjonsutbetaling tilsvarer verdien av opptjente rettigheter, uavhengig av hva faktisk lønnsvekst blir.
Med Arbeiderpartiets forslag om å erstatte gjeldende reguleringsregler med regulering med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten, brytes denne konsistensen i pensjonssystemet. En reallønnsveksten på 1,5 prosent gir om lag samme resultat med gjeldende regler og med Arbeiderpartiets forslag. Dersom faktisk reallønnsvekst avviker fra dette, vil Arbeiderpartiets forslag medføre at forventet samlet pensjonsutbetaling ikke lenger tilsvarer opptjent pensjonsbeholdning.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet effekten på samlede pensjonsutbetalinger av at faktisk reallønnsvekst avviker fra en anslått reallønnsvekst på 1,5 prosent med henholdsvis 0,25, 0,50, 0,75 og 1,00 prosentpoeng hvert år som pensjonist, slik at faktisk reallønnsvekst i eksemplene blir henholdsvis 1,75, 2,00, 2,25 og 2,50 prosent. I beregningene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønn på 528 500 kroner i 2016 (Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no/tabell/09786). Dette gir det en årlig alderspensjon i 2017-kroner for en alderspensjonist født i 1963 som tar ut alderspensjon ved 67 år på om lag 242 000 kroner, beregnet i 2017-kroner og med anslag på nominell lønnsvekst i 2017 på 2,4 prosent.
Det er lagt til grunn at beregningen av delingstallene ikke endres som følge av Arbeiderpartiets forslag til endret regulering. Nivået på pensjonen ved uttak vil dermed være det samme som med gjeldende reguleringsregler, og forskjellen i forventet samlet utbetalt pensjon vil alene være forårsaket av den årlige reguleringen av pensjonen.
Tabell 1 oppsummerer endring i samlet utbetalt pensjon dersom gjeldende regler for regulering av pensjon erstattes med regulering med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, med de ulike forutsetninger om reallønnsvekst, og med ulike forutsetninger om hvor lenge pensjonen blir utbetalt. Tallene i tabellen viser altså hvilket samlet tap en pensjonist kan få dersom faktisk reallønnsvekst avviker fra 1,5 prosent, med Arbeiderpartiets forslag sammenlignet med gjeldende regler. Det gjøres i denne sammenhengen oppmerksom på at forventet levetid ved 67 år, beregnet for begge kjønn samlet, i 2016 var i underkant av 86 år.
Tabell 1. Endring i samlet utbetaling av alderspensjon fram til og med gitt alder med Arbeiderpartiets forslag til reguleringsregler for ulike nivåer for reallønnsvekst. (2017-kroner).
1,75 %2,00 %2,25 %2,50 %
75 år- 9 000- 19 000- 29 000- 39 000
80 år- 23 000- 47 000- 72 000- 96 000
90 år- 65 000- 136 000- 204 000- 272 000
100 år- 126 000- 261 000 -391 000- 518 000
Lenke til svaret med tabell i pdf-format