Dokument nr. 15:1490 (2016-2017) Innlevert: 16.08.2017 Sendt: 17.08.2017 Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren Svart på: 22.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden orientere om hvilke krav som i dag gjelder for undersøkelse av antibiotikaresistente bakterier for folk som arbeider i norske fjøs og i jordbruket generelt, samt hvilke regler som gjelder for utskrivning av medisiner mot antibiotikaresistente bakterier for folk som arbeider i Norge kortere eller lengre perioder?
Utenlandske arbeidstakere med D-nummer som får påvist MRSA får ikke medisiner gjennom det norske helsevesen.
Bent Høie: Antibiotikaresistens er en global utfordring med samfunnsmessige konsekvenser som vil kunne bli langt større i fremtiden. Resistente bakterier kan spres mellom mennesker, dyr, mat og miljø både innen land og på tvers av landegrenser. For å møte denne utfordringen fastsatte de fire ministrene med ansvar for helse, landbruk og mat, fisk og miljø en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens i juni 2015. Strategien er fulgt opp med en handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten og en handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar.Det er i dag ikke noe forskriftsmessig krav om undersøkelse av antibiotikaresistente bakterier for folk som arbeider i norsk husdyrhold eller i jordbruket generelt. Derimot er det generelle krav i matloven blant annet om virksomhetens plikt til å sørge for at plassering, utforming og drift av aktiviteter er hygienisk forsvarlig, og plikt til å utvise nødvendig aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for at smittsom dyresykdom eller smittestoffer som kan overføres fra dyr til mennesker, utvikles innen eller spres til andre dyrehold eller til frittlevende bestander. Landbruket har fulgt dette opp i Kvalitetssystem i landbruket (KSL) der standarden for svinehold både omtaler bruk av beskyttelsesutstyr og testing av personell.Mattilsynet gjennomførte sommeren 2014 en samfunnsøkonomisk analyse som viste stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet for tiltak som kan forebygge spredning av MRSA (methicillinresistente Staphyloccocus aureus-bakterier) i svinehold. Mattilsynet reviderte analysen med nye handlingsalternativer og med nye spredningsmodeller i 2016. Analysen fra 2016 viser at størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet oppnås ved å stille krav om testing for MRSA av personer som arbeider med svin. På bakgrunn av analysen har Mattilsynet den 17.8.2017 sendt på høring utkast til forskrift om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin. I ny forskrift er det foreslått at personer som har kontakt med svin, eller bygninger der svin holdes, skal ha plikt til å ha på seg beskyttelsesutstyr for å beskytte dyrene mot smitte med antibiotikaresistente bakterier fra mennesker. Bare de som kan dokumentere at de har testet negativt for antibiotikaresistente bakterier unntas fra denne plikten.Smittevernloven (fotnote 1) § 6-1 slår fast at enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Retten gjelder også den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i folketrygden. Det følger av smittevernloven at smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (fotnote 2). Det følger videre av bestemmelsens andre ledd at en "smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp". I denne sammenheng skal også en person som det er grunn til å tro er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, regnes som en smittet person. MRSA er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom (fotnote 3). For en pasient som oppsøker lege i forbindelse med allmennfarlig smittsom sykdom, ytes godtgjørelse etter honorartakstene på nærmere bestemte vilkår, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (fotnote 4) § 3 nr. 7. Det følger videre av blåreseptforskriften (fotnote 5) § 4 nr. 1. og nr. 2 at Folketrygden yter stønad til utgifter til antiinfektive og dermatologiske legemidler til behandling av infeksjon og sanering av bærerskap hos pasienter med MRSA, i henhold til faglige anbefalinger gitt av Folkehelseinstituttet.-----------------------------------Fotnoter:1) Lov av 5.8.1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.2) Lov av 2.7.1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter.3) Forskrift av 1.1.1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer.4) Forskrift av 26.6.2017 nr. 986 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.5) Forskrift av 28.6.2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.