Skriftleg spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1512 (2016-2017)
Innlevert: 24.08.2017
Sendt: 25.08.2017
Svart på: 08.09.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Jeg ber departementet beregne hva en pensjonist samlet vil tape med gjeldende regulering av pensjoner dersom reallønnsutviklingen blir den samme framover som i perioden 2014-2017, sammenlignet med 1) at pensjonene ble regulert med prisvekst og 2) at Aps foreslåtte modell lå til grunn.
Kan det bes om at alle beregninger gjennomføres for samlede utbetalingsperioder tilsvarende en levetid på hhv. 80, 86, 90 og 100 år?

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Etter gjeldende regler skal pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjonskommisjonen foreslo i sin tid at pensjonene skulle reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det var også slik reguleringsprinsippet ble formulert i det brede pensjonsforliket på Stortinget i 2005. Da regjeringen Stoltenberg II la frem lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden i 2009 ble dette konkretisert til regulering med lønnsvekst med et fratrekk på 0,75 prosent.
Dette ble gjort ut fra en vurdering av at de to måtene å regulere pensjonen på forventningsvis vil gi om lag samme pensjonsregulering over tid, samt at å regulere med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent hadde en rekke systemmessige fordeler for pensjonssystemet. Det understrekes at den årlige oppreguleringen av pensjoner under utbetaling i perioden 2011–2017 fullt og helt har blitt gjennomført i henhold til bestemmelsene i folketrygdloven som ble vedtatt av Stortinget i 2009.
I ny alderspensjon i folketrygden tjenes det hvert år opp pensjonsrettigheter som utgjør en andel av lønn opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. I ny alderspensjon gir alle år i arbeid økt opptjening og årlig opptjening akkumuleres i en pensjonsbeholdning. I opptjeningsperioden oppreguleres verdien av pensjonsbeholdningen med lønn.
Ved uttak av pensjon deles pensjonsbeholdningen på et delingstall som i størrelsesorden er lik forventet antall år som pensjonist. Jo senere pensjonen tas ut, jo færre forventede år skal pensjonsbeholdningen fordeles på, og jo høyere blir årlig pensjon. Delingstallene sørger for dette og på en slik måte at summen av de årlige pensjonsutbetalingene er uavhengig av når pensjonen tas ut og at forventet samlet utbetaling tilsvarer verdien av opptjente rettigheter. Nøytrale uttaksregler er en forutsetning for å ha et pensjonssystem der en kan kombinere arbeid og uttak av pensjon uten avkorting i pensjonen.
Delingstallene fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år. I beregningen av delingstallene er det tatt hensyn til at pensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Både verdien av opptjente rettigheter og samlet forventet utbetalinger er avhengig av lønnsveksten framover. Fratrekket på 0,75 prosent gjennomføres imidlertid på en slik måte at lønnsveksten påvirker opptjente rettigheter like mye som forventede utbetalinger. Med dagens regler kan man derfor beregne delingstallene uten at det er nødvendig å gjøre anslag på fremtidig lønnsvekst, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) boks 8.1, jf. boks 5.1.
Dersom man skal videreføre den nøytraliteten som ivaretas av delingstallene, må endrede regler for regulering av pensjon også innarbeides i delingstallene. Det vil si at man må utarbeide prognoser på lønns- og prisvekst i de neste 30–40 årene. Slike prognoser vil nødvendigvis være usikre. Dersom den faktiske reallønnsveksten blir i tråd med disse prognosene, blir uttaksreglene fortsatt nøytrale og forventet samlet pensjonsutbetalinger blir lik verdien av opptjente rettigheter. Dersom prognosene viser seg å være høyere enn faktisk reallønnsutvikling, blir forventet samlet pensjonsutbetaling lavere enn verdien av opptjente rettigheter, og vice versa.
Dersom dagens regler for regulering av alderspensjon erstattes med regulering med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, er det altså ikke nivået på reallønnsveksten som er sentralt for om samlet pensjonsutbetaling er høyere eller lavere enn verdien av opptjente rettigheter, men om den faktiske reallønnsutviklingen er i samsvar med det som er lagt til grunn i fastsettingen av delingstallene.
Reallønnsveksten i 2016 og 2017 er ikke endelig fastslått. Med siste anslag har gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst i perioden 2014–2017 vært -0,2 prosent. En slik reallønnsutvikling ville gitt en årlig realvekst i alderspensjonen på -0,1 prosent dersom alderspensjon under utbetaling hadde vært regulert med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten og en realvekst på 0,0 prosent dersom alderspensjonen hadde vært regulert med prisveksten. Med gjeldende regler for regulering, ville årlig realvekst i alderspensjonen blitt -0,75 prosent.
Med dagens regler tilsvarer forventet samlet pensjonsutbetaling altså verdien av opptjente rettigheter uansett hva reallønnsutvikling faktisk blir. Med regulering av pensjoner med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten og en årlig reallønnsvekst på -0,2 prosent kan samlet utbetaling avvike fra verdien av opptjente rettigheter dersom det i fastsettingen av delingstallene er lagt til grunn en reallønnsvekst som avviker fra -0,2 prosent. Om samlet utbetaling blir høyere eller lavere enn opptjente rettigheter, og i så fall hvor mye, avhenger av hvilken reallønnsvekst som er lagt til grunn ved fastsetting av delingstallene.