Skriftleg spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:177 (2017-2018)
Innlevert: 03.11.2017
Sendt: 03.11.2017
Svart på: 10.11.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Ber om følgende informasjon vedrørende Goliat-feltet:
a) Hva utgjør de totale påløpte kostnadene for å lete og finne Goliat, for leteselskapet og for staten? Når påløp kostnadene?
b) Hva er anslag for totale driftskostnader per år for Goliatfeltet og hvor mye av dette utgjør utgifter til inntekts ervervelse for staten?
c) Hva er opprydningskostnadene anslått å bli?

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Jeg viser til mine svar på Dokument nr. 15:1629 (2016-2017) og Dokument nr. 15:109 (2017-2018).
Goliat-feltet ligger i utvinningstillatelsene 229 og 229B, som ble tildelt i henholdsvis 1997 og 2007. Det har vært endringer i sammensetningen av rettighetshavergruppen over tid. Selskapene Eni og Statoil er i dag rettighetshavere i feltet. Staten har således ingen eierandel i feltet i dag.
I det norske petroleumsskattesystemet er det rettighetshavernes totale virksomhet som beskattes, ikke det enkelte felt. Systemet er utformet slik at et prosjekt som på beslutningstidspunktet er lønnsomt før skatt også vil være det etter skatt for en investor/eier. Dette legger til rette for samfunnsøkonomisk gode beslutninger om leting, utbygging og drift i de ulike rettighetshavergruppene på norsk sokkel.
Interessentskapet kategoriserer sine kostnader etter en standardisert samarbeidsavtale, som er et vedlegg til utvinningstillatelsen. Det er ni kategorier: (1) Leting, herunder seismikk og geologiske/geofysiske studier, (2) leteboring og testing, (3) feltevaluering, (4) konseptstudier, (5) investeringer, (6) driftskostnader, (7) driftsinntekter, herunder tariff-inntekter, prosessering og evt. andre inntekter, (8) nedstenging og fjerning og (9) generelle kostnader.
Rettighetshaverne besluttet å bygge ut Goliat i 2008. I følge operatøren, Eni, var de samlede letekostnadene (kategori 1 og 2 over) i perioden 1997-2008 om lag 1,8 milliarder kroner. For perioden 2009 til september 2017 var letekostnadene om lag 51 millioner kroner. Letekostnadene som har påløpt etter at feltet ble besluttet bygget ut, er knyttet til videreutvikling av feltet gjennom å modne fram tilleggsressurser. Letekostnadene for det enkelte år fremgår av vedlegget.
Oljeselskapene får fradrag for letekostnader i skattegrunnlaget for både ordinær skatt og særskatt.
I følge operatøren er gjennomsnittlige årlige driftskostnader (kategori 6) 1,5 milliarder kroner. Driftskostnaden vil variere noe fra år til år. Disse kostnadene er knyttet til driften av feltet og dermed nødvendige for å produsere og skape verdier og er således utgifter til inntektservervelse. Rettighetshaverne arbeider kontinuerlig for å redusere driftskostnadene gjennom forbedring og effektivisering av driften.
I plan for utbygging og drift ble kostnadene til nedstenging og fjerning (kategori 8) anslått til 2,9 milliarder kroner. Dette estimatet har ifølge operatøren ikke endret seg vesentlig. Denne kostnaden er basert på antagelser knyttet til fjerningskonsept og -tidspunkt. Nedstenging og disponering av feltets innretninger og brønner vil bli utført i henhold til gjeldende regelverk på det aktuelle tidspunkt. En løsning for disponering av feltets innretninger vil bli beskrevet i avslutningsplanen, som skal leveres til myndighetene tidligst fem år, men senest to år før bruken av innretningene er ventet å bli avviklet.

Vedlegg:

Lenke til vedlegg i pdf-format