Skriftleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:252 (2017-2018)
Innlevert: 14.11.2017
Sendt: 15.11.2017
Svart på: 20.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Når ble straffene som gjelder hacking av personlige filer og spredning av intime bilder uten samtykke sist gjennomgått eller endret, og hva er strafferammen for denne type overtredelser per i dag?

Grunngiving

Den 13.11 stod håndballspiller Nora Mørk frem på TV2-nyhetene og fortalte at hennes personlige bilder er blitt hacket og bilder av personlig karakter spredt på internett uten hennes samtykke. Det er dessverre mange som har opplevd det samme som Nora Mørk, og den økende bruken av smarttelefoner, mobilapplikasjoner og skylagringsløsninger vil trolig gjøre denne problematikken stadig mer relevant i tiden som kommer.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg ser alvorlig på denne typen kriminalitet. Ingen skal måtte finne seg i at private bilder blir stjålet og lagt ut på internett. Det er viktig at vi har en straffelovgivning som treffer disse sakene og som åpner for at det kan utmåles en passende straff. Spredning av intime bilder uten samtykke kan rammes av flere straffebestemmelser. To bestemmelser som har vært brukt i rettspraksis, er heleribestemmelsen i straffeloven § 332 og bestemmelsen om hensynsløs atferd i straffeloven § 266. Begge disse har en strafferamme på fengsel inntil to år. Straffeloven § 267, som rammer krenkelser av privatlivets fred, kan også være aktuell. Denne bestemmelsen har en strafferamme på fengsel inntil ett år. Hvis den som er avbildet er mindreårig, vil forholdet rammes av straffeloven § 311, som har en strafferamme på fengsel inntil tre år. Strafferammene ble sist vurdert i forbindelse med vedtakelsen av den nye straffeloven i 2009. Bildespredning rammes også av åndsverkloven § 54, jf. § 45 c. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil tre måneder. Denne bestemmelsen omfatter ikke bare intime bilder, men også andre personbilder.

I saker hvor gjerningspersonen har fått tilgang til bildene gjennom hacking, kan det være aktuelt med straff for overtredelse av straffeloven § 204 (innbrudd i datasystem) eller § 205 (krenkelse av retten til privat kommunikasjon). Disse bestemmelsene har også strafferammer på fengsel inntil to år.

Høyesterett behandlet 3. november 2016 straffutmålingen i en sak som gjaldt nedlasting og deling av en stor mengde filer med private bilder av unge kvinner, for en stor del nakenbilder, uten kvinnenes samtykke. Høyesterett kom i den forbindelse med viktige uttalelser om straffverdigheten av slike lovbrudd:

«Det er i seg selv en stor integritetskrenkelse at slike bilder kommer på avveier. Enda mer alvorlig blir det når man blir identifisert med navn og bosted. Bildene kan potensielt bli fanget opp av venner og kjente, familie og naboer og ikke minst av nåværende eller potensiell arbeidsgiver.

Det er også eksempler på at fornærmede ved lovbrudd som dette har opplevd at fremmede menn har tatt kontakt og truet blant annet med å sende bilder til arbeidsgiver eller andre om kvinnene ikke sender enda grovere bilder. Det er svært vanskelig å få slettet bilder fra nettet, og den manglende kontrollen med hvor bildene kan befinne seg, kan gjøre dette til en nærmest livslang krenkelse for de berørte.» Høyesterett påpekte også at søk etter og nedlasting av bilder av denne typen bidrar til å opprettholde etterspørselen. Etter Høyesteretts syn tilsa allmennpreventive hensyn en merkbar reaksjon. I den aktuelle saken, som gjaldt et meget stort antall bilder og filmer, og et stort antall unge fornærmede, ble straffen satt til fengsel i fire måneder. Praksis i tingrettene og lagmannsrettene i tiden etter denne dommen viser at hensynene som Høyesterett har trukket frem, vektlegges i straffutmålingen. Det er jeg glad for.

Foruten spørsmålet om straff, er det et viktig spørsmål hvordan lovgivningen kan legge til rette for å hindre tilgangen til intime bilder som er lagt ut på nettet uten samtykke. Beslag og inndragning kan ha effekt hvis domenet er norsk eller serveren befinner seg i Norge, men dette vil ofte ikke være tilfellet. Åndsverkloven § 56 c åpner for at retten kan pålegge internettleverandører å hindre tilgangen til nettsteder med materiale som krenker opphavsrett. Vi har derimot ingen hjemmel for å hindre tilgangen til nettsteder som tilgjengeliggjør straffbart materiale. Departementet drøftet i forbindelse med den nye straffeloven om det burde gis en slik hjemmel, men gikk ikke inn for det. Jeg er åpen for at kriminalitetsutviklingen, den teknologiske utviklingen og innføringen av åndsverkloven § 56 c kan gi grunnlag for å vurdere spørsmålet på nytt.