Dokument nr. 15:434 (2017-2018) Innlevert: 01.12.2017 Sendt: 04.12.2017 Svart på: 05.12.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Har det blitt foretatt kost/nyttevurderinger av politiets planlagte beredskapssenter på Taraldrud opp mot andre tiltak for å styrke beredskapen i Norge, på hvilket tidspunkt er disse gjort og når vil slike vurderinger bli lagt frem for Stortinget?
Per-Willy Amundsen: Tiltaket har blitt utredet iht. den generelle statlige prosjektmodellen. Dette tilsier at det strategiske veivalget gjøres på bakgrunn av konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring av denne (KS1). Kost-/nyttevurderingen av tiltaket er å finne i disse dokumentene. KS1-rapporten ble levert 26.8.2015, og den dannet – sammen med KVUen - grunnlaget for regjeringens forslag til Stortinget om bevilgning til forprosjektering i 2016 og 2017.En vanlig utfordring i mange prosjekter er at kost-/nyttebildet endres underveis, ved at tiltak blir dyrere og/eller innholdet endres vesentlig i løpet av forprosjektet. Det har ikke skjedd i dette prosjektet; Beredskapssenteret vil få den forutsatte nytten, og kost-nadene er tatt ned underveis i forprosjektet. Dersom vi sammenligner med beredskapssenteret som den forrige regjeringen – i 2013 - foreslo oppstart av forprosjekt for, er kost-/nytte forholdet svært mye bedre. Oppdraget for KVUen hadde følgende avgrensning: «I konseptvalgutredningen utredes alternativer til hvordan politiets nasjonale beredskapsressurser bør innrettes og plasseres for å sikre en best mulig nasjonal beredskap ved ekstraordinære hendelser og kriser». Som svar på dette oppdraget dokumenterer KVU og KS1 at konseptvalget som er gjort er riktig. Nytten av tiltaket forsterkes av et annet viktig strategisk veivalg regjeringen har tatt om innkjøp av tre nye politihelikoptre med løftekapasitet som muliggjør mannskapsforflytning. Jeg vil også minne om at kvalitetssikringen på bakgrunn av mulighetene for og kostnadene forbundet med akseptabel objektsikring konkluderte med at hverken nullalternativet eller nullplussalternativet var å anse som reelle beslutningsalternativer.