Skriftleg spørsmål fra Torhild Bransdal (KrF) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:448 (2017-2018)
Innlevert: 06.12.2017
Sendt: 06.12.2017
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Svart på: 11.12.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Torhild Bransdal (KrF)

Spørsmål

Torhild Bransdal (KrF): EUs relokaliseringsprogram, vedtatt i 2015, innebar at EU og EØS-landene skulle relokalisere 160 000 asylsøkere som kom til Hellas og Italia frem tom 2017. Norge er et av tre land som oppfylte sin andel, mens land som Polen, Tsjekkia og Slovakia knapt har tatt imot en eneste asylsøker.
Hva skjer for å få på plass en ny relokaliseringsordning for å få en rettferdig fordeling av asyltilstrømningen til Europa fra og med 2018, og hvilken rolle spiller Norge i dette arbeidet?

Grunngiving

Asylsituasjonen i Europa er fortsatt ikke under kontroll, da det i den første halvdelen av 2017 kom i overkant av 300 000 førstegangsasylsøkere til Europa. Italia mottar en uforholdsmessig stor andel (71 590 personer så langt i 2017, eller 1 av fire førstegangssøkere) og landet har flere ganger bedt andre europeiske land om å bidra mer. På tross av dette har EU verken oppfylt vedtaket fra 2015 eller blitt enige om en permanent fordeling av disse asylsøkerne etter 2017. På samme tid er den generelle asylstilkomsten til Norge lav, sammenlignet med tall fra de siste 10 årene. Skjebnen som venter personene ved de italienske strendene og andre steder i Europa virker uviss.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Regjeringen er opptatt av at alle land tar sin del av ansvaret, og at det blir en mer rettferdig fordeling av asylsøkere til Europa. I EU diskuteres nå forslaget til revidering av det felles asylregelverket (Common European Asylum System, CEAS), herunder en revidert Dublin-forordning. Noen av spørsmålene man søker å komme til enighet om, dreier seg om mekanismer for fordeling av asylsøkere innen Europa. Det er også fremsatt forslag om at EU bør gjenbosette flere flyktninger, og innretningen for dette drøftes også.
Norge tar ikke del i forhandlingene om nytt regelverk for fordeling av asylsøkere, men vi har gitt uttrykk for vårt syn på saken. Regjeringen støtter europeiske løsninger på asylfeltet, basert på enkle, forutsigbare og effektive rettsregler, og vi er positive til videre deltakelse i et fremtidig europeisk system for fastsettelse av ansvar for asylsøkere (Dublin-samarbeidet). Regjeringen imøteser også tiltak som kan stanse ukontrollerte sekundærbevegelser.
Vi støtter prinsipielt en reform som sikrer en mer rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa. Det at vi på frivillig basis sa oss villige til å relokalisere asylsøkere fra Italia og Hellas, samt det at vi har oppfylt våre forpliktelser, er et tydelig signal om at norske myndigheter mener at man må søke løsninger i fellesskap på felles utfordringer som migrasjon.
Da to land anla sak ved EU-domstolen fordi de bestred EUs rett til å påtvinge medlemslandene obligatoriske kvoter av asylsøkere etter relokaliserings-vedtakene fra 2015, avviste EU-domstolen klagemålet. EU-Kommisjonen har iverksatt såkalt overtredelsesprosedyre mot tre land som ikke har rettet seg etter vedtakene i 2015.
I tillegg til at Norge har bistått Italia og Hellas ved å relokalisere asylsøkere til Norge, har vi bidratt ved å delta i operasjonene til EUs grensebyrå Frontex og asylbyrået EASO. Disse operasjonene tar sikte på å avlaste landene med størst press og sette dem i stand til å etterleve sine forpliktelser. Gjennom EØS-midlene 2009-2014 har vi støttet greske myndigheter med mer enn 200 millioner kroner til asylforvaltning. I den nye perioden med EØS-midler vil vi fortsette dette samarbeidet med mer enn 300 millioner kroner i Hellas. I tillegg kommer prosjekter i Romania og Bulgaria.