Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:593 (2017-2018)
Innlevert: 19.12.2017
Sendt: 20.12.2017

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre eiermangfold og innholdsbredde etter slukkingen av FM-nettet, og hvordan vil statsråden stanse den negative utviklingen hvor stadig flere lokalradioer må legge ned?

Grunngiving

En av intensjonene i "Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet" var å sikre innholdsbredde og eiermangfold på DAB-nettet. En viktig forutsetning for den rødgrønne regjeringen, som la frem denne meldingen, var å sikre en vellykket overgang til digital radio der interessene til lokalradioene ble ivaretatt på en fullgod måte. "Meld. St. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid" pekte på viktigheten av å legge til rette for nyetableringer i DAB-nettet fra andre enn de aktørene som er med på utbyggingen av DAB-nettet.
Professor i journalistikk Arne Krumsvik ved Høyskolen i Oslo uttalte allerede i januar 2017 at han var bekymret for at FM-slukkinga ville bli en mediepolitisk skandale. Det er tre aktører som dominerer Radio-Norge fullstendig. Et svensk selskap (MTG) et tysk (Bauer Media) og NRK. Dette skaper i svært liten grad mer mangfold. Jeg viser videre til nyhetsartikkel i Aftenposten datert den 19.12.17 hvor det opplyses at det i løpet av fem år har vært en markant nedgang i lokalradioer. Antall aktører er redusert fra 486 til 193, og Lokalradioforbundet frykter for at lokalradioens eksistens er truet.
Erfaringene så langt tilsier at lokalradioene og mediemangfoldet ikke har kommet styrket ut av denne digitaliseringen.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten Sem-Jacobsen til at tre aktører dominerer Radio-Norge fullstendig og at antall lokalradioer er i kraftig tilbakegang.
La meg først oppklare enkelte misforståelser når det gjelder antallet lokalradioaktører. Representanten Sem-Jacobsen oppgir en artikkel i Aftenposten fra 19. desember 2017 som kilde for at antallet lokalradioaktører skal være redusert med hele 243 i løpet av fem år (dvs. fra 486 til 193 aktører). For det første gjelder de refererte tallene antall innholdskonsesjoner for lokalradio og ikke antall aktører. En og samme aktør/selskap kan ha en eller flere innholdskonsesjoner. For det andre har enten Lokalradiofobundet eller Aftenposten gjort seg skyldige i en regnefeil (486-193=293 og ikke 243). For det tredje er påstanden om at reduksjonen har skjedd i løpet av fem år ikke riktig. Det var 486 innholdskonsesjonærer i 1988. Allerede i 2000 var antallet innholdskonsesjonærer nede i 274. Reduksjonen i antallet innholdskonsesjonærer fant i hovedsak sted på 80- og 90 tallet og ikke de siste fem årene.
De faktiske forhold er altså at antallet innholdskonsesjoner for lokalradio har ligget relativt stabilt siden 2000-tallet. I 2017 er det ifølge tall fra Medietilsynet p.t. 186 aktive innholdskonsesjoner for lokalradio på FM-nettet. I tillegg er det gitt 70 innholdskonsesjoner i lokalradioblokka (DAB) og 14 innholdskonsesjoner på det lokalt utbygde nettet i Rogaland og Sunnhordland (Riksblokk II DAB). Antallet lokalradiokonsesjoner er altså høyere i 2017 enn for fem år siden, siden reduksjonen i antallet FM-konsesjoner oppveies av veksten i antall DAB-konsesjoner. Jeg presiserer for ordens skyld at antall innholdskonsesjoner ikke er et presist mål på hvor mange kanaler som er aktive, eller hvor mange av disse som sender mer eller mindre det samme innholdet. Siden antallet lokalradiokonsesjoner har vært stabilt over tid, ser jeg ikke behovet for å sette inn ytterligere tiltak på dette grunnlaget.
Jeg viser til at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bidra til at lokalradio skal ha en naturlig plass i fremtidens radiolandskap. I 2015 la regjeringen frem St. meld. nr. 24 (2014-2015) som redegjorde for de fremtidige rammevilkårene for lokalradiosektoren som følge av digitalisering av radio. Ved behandlingen av meldingen sluttet et bredt flertall seg til Kulturdepartementets vurderinger og forslag til tiltak og rammevilkår for lokalradiobransjen, jf. Innst. 370 S (2014-2015). Som ledd i oppfølgingen av meldingen har de aller fleste lokalradioene fått anledning til å fortsette å sende på FM fram til utgangen av 2021. Det gis videre tilskudd til digitalisering av lokalradioer, og konsesjonsvilkårene til lokalradio er liberalisert, både når det gjelder innholdskrav og økonomiske begrensninger for nisjeradioer.
Når det gjelder eiermangfoldet er det i dag én offentlig eid aktør og to riksdekkende, kommersielle aktører i det riksdekkende nettet. Medietilsynets oversikt over konsesjonærer i Lokalradioblokka på DAB og på FM viser at det er et betydelig eiermangfold blant lokalradioene. Hvor stort mangfoldet vil bli framover vil i stor grad avhenge av det kommersielle grunnlaget for radiodrift.
Innholdsmangfoldet på radio er betydelig både nasjonalt og lokalt. Digitaliseringen betyr at det er enklere å etablere riksdekkende radiotilbud enn noen gang. I FM var det bare plass til fem tilnærmet landsdekkende radiokanaler. I DAB er antallet riksdekkende kanaler mer enn femdoblet og det er plass til mange flere. Oversikten over viser at det er tilnærmet like mange innholdskonsesjonærer på lokalradio i dag som for nesten 20 år siden.
Eier- og innholdsmangfoldet lokalt og på riksplan er ikke begrenset av tekniske forhold. Det er avsatt frekvenser for i alt fem frekvensblokker i DAB-nettet. NRK disponerer sin egen blokk (Regionblokka). MTG og Bauer Media disponerer Riksblokk I. I tillegg er lokalradioblokken, som er inndelt i 37 regioner, under utbygging. Foreløpig er det tildelt anleggskonsesjoner i 33 av de 37 regionene i dette nettet. I tillegg kan ytterligere én frekvensblokk (Riksblokk II) bygges ut for riksdekkende eller regionale sendinger, dersom det er etterspørsel. De fleste lokalradioaktører vil dessuten kunne fortsette sendingene sine på FM-nettet.
Som det fremgår av svaret er barrierene for å etablere seg i radiomarkedet senket betydelig gjennom digitaliseringen. I tillegg har vi opprettet økonomiske støtteordninger som i særlig grad er innrettet mot behovene til lokalradioene. På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for ytterligere økonomiske eller regulatoriske virkemidler for å øke eiermangfoldet eller innholdsmangfoldet.