Skriftleg spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:720 (2017-2018)
Innlevert: 17.01.2018
Sendt: 17.01.2018
Svart på: 24.01.2018 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Vil justisministeren foreta en prinsipiell avklaring av hvilke oppgaver brann og redningsetaten skal ha i tiden fremover, hvor man blant annet må vurdere hvem som skal betale for oppgaver utført på vegne av andre nødetater?

Grunngiving

Brann- og redningsetaten utfører stadig flere oppgaver. Oppgaveporteføljen er i endring. Blant annet har de flere og flere helseoppdrag og bistår politiet i økende grad. Det er behov for en prinsipiell avklaring av hvilke oppgaver brann og redningsetaten skal utføre, for eksempel om de skal utføre stadig flere politioppgaver. I tillegg til en prinsipiell avklaring, bør også finansieringen av disse oppgavene gjennomgås. Mange av de oppgavene som brann og redning utfører hører f.eks. naturlig hjemme på helseforetakene budsjetter. Skal brann- og redningsmannskaper i fremtiden utføre oppgaver på vegne av andre må brannmannskap ha den nødvendige kompetansen til å utføre disse oppgavene og det må avklares hvem som skal betale.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg kan bekrefte at brann- og redningsvesenet er en stadig mer etterspurt beredskapsressurs. Dette kan forklares både med endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og den sterke lokale tilstedeværelsen i kommunene. Brann- og redningsvesenet er til stede der folk bor og ferdes, og gir rask bistand når folk trenger hjelp – uansett når på døgnet en brann eller annen ulykke oppstår.
Statistikken viser at brann- og redningsvesenet kalles ut til flere oppgaver og hendelser som ikke nødvendigvis ligger innenfor kjerneområdet til etaten, for eksempel hendelser innen helseområdet. Jeg ser utfordringen som ligger til grunn for representantens spørsmål, men er også opptatt av at vi ikke må skape en kunstig konflikt mellom det ansvar som tilligger ulike offentlige beredskapsressurser, heller ikke når disse tilligger ulike forvaltningsnivåer.
Noen kommuner ønsker flere oppgaver til brann- og redningsvesenet velkommen, fordi det gir en beredskapsmessig gevinst i lokalsamfunnet. Enkelte kommuner har blant annet inngått avtaler om å yte bistand som akutthjelper. Slik bistand kan komme i tillegg til eller i påvente av at personell fra de akuttmedisinske tjenestene kan yte medisinsk hjelp, og skal ikke erstatte primæretatens håndtering. Brann- og redningspersonell som skal yte slik bistand skal ha nødvendig opplæring. Andre kommuner er kritiske til den økonomiske belastningen som kan følge i kjølvannet av en dreining i oppgaveporteføljen.
Brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar. Staten styrer kommunene gjennom lov og forskrifter, og brann- og redningsvesenets oppgaver følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 11. I den samme bestemmelsen er kommunene gitt fullmakt til å legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets lovpålagte oppgaver. Det er derfor kommunene selv som vurderer hvilke andre oppgaver de har kapasitet til å utføre. Det er ikke foretatt noen endringer i de lovpålagte oppgavene siden 2002. Samtidig har utviklingen gått i retning av at flere etater ønsker bistand fra brann- og redningsvesenet.
Regjeringen jobber med flere tiltak som skal sikre et enda bedre brann- og redningsvesen enn det vi har i dag, og som legger til rette for større brannsamarbeid. I dette arbeidet vil behov for eventuelle endringer i regelverket, som tydeliggjør brannvesenets oppgaver og rolle bli vurdert.
I det pågående arbeidet med etablering av ny utdanningsmodell for brann- og redningsvesenet foretas det vurderinger av hvilken kompetanse fremtidens brann- og redningsvesen skal ha og hvilke mulige konsekvenser en videreutvikling av etatens kompetanseprofil vil kunne ha.