Skriftleg spørsmål fra Nina Sandberg (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:734 (2017-2018)
Innlevert: 18.01.2018
Sendt: 19.01.2018
Svart på: 26.01.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for å hindre flere ulykker i Oslofjordtunnelen?

Grunngiving

17. januar skjedde det beklageligvis igjen en alvorlig ulykke i Oslofjord tunnelen, denne gangen en dødsulykke. Ulykkesfrekvensen i denne undersjøiske tunnelen er ikke spesielt høy, men alvorlighetsgraden er høy.
I 2016 var Oslofjordtunnelen ifølge Akershus Amtstidende stengt annenhver dag på grunn av uhell, ulykker, brann, tunge kjøretøy med stans, og annet. Våren 2017 var tunnelen stengt i flere uker, og måtte gjennom omfattende reparasjoner på grunn av skader etter brann i en lastebil.
Statens vegvesen har anbefalt bro over Oslofjorden, men Stortinget har vedtatt midler til to tunnelløp i Nasjonal Transportplan. I handlingsprogrammet for 2018–2023 for Statens vegvesen står det at det fortsatt er usikkert om det blir bro eller tunnel, men i følge politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet legges det til grunn bygging av nytt tunnelløp (Amta 27. november 2017).
Riksrevisjonens undersøkelse av særlig risikoutsatte tunneler har begrunnet en anbefaling til Samferdselsdepartementet om å besørge at Vegdirektoratet bidrar til en systematisk trygghetsforvaltning.
Oslofjordtunnelen er lang, har bratt stigning, er svært trafikkert, også av tyngre vogntog.
Disse risikofaktorene tilsier at sikkerheten må tas på høyeste alvor. Selv om Samferdselsdepartementet har sagt de skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, trengs i dette tilfelle konkrete, effektiv, forebyggende handling.
I påvente av et ekstra tunnelløp, eventuelt bro, må det gjøres sikringstiltak før det skjer enda flere ulykker.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Etter 2010 har det vært seks bilulykker med personskader (hvorav én med brann) og ti branner i Oslofjordtunnelen. Inkludert den siste dødsulykken 17. januar i år har tre personer omkommet i tunnelen. Det har ikke vært drepte eller meget alvorlig skadde personer som følge av brannene i tunnelen. Ved noen av brannene har personer blitt sendt til sykehus for kontroll og oppfølging, men det har ikke oppstått det vi karakteriserer som meget alvorlig skade. Noen av brannene har imidlertid ført til store skader på tunnelen slik at den har vært stengt i lange perioder.
Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde og bedre sikkerheten og fremkommeligheten i tunnelen. Alvorlighetsgraden i ulykkene er redusert etter at det ble etablert automatisk trafikkontroll i tunnelen i 2012, og vurderes ikke som høy.
Etter den siste, store brannen 5. mai 2017 ble det iverksatt en rekke tiltak, blant annet bedre skilting, merking og informasjon til trafikanter ved branner eller andre hendelser både inne i tunnelen og utenfor. Det er innført og skiltet minimumsavstand på 100 m for lange kjøretøy, og det er innført forbud for tunge kjøretøy i rushtiden. For å følge opp rushtidsforbudet og bedre sikkerheten i tunnelen har det også vært gjennomført hyppigere tekniske kontroller av kjøretøy som trafikkerer tunnelen. Etter brannen i mai er det gjennomført 47 tekniske kontroller i 2017.
Statens vegvesen arbeider nå med å få på plass et system for deteksjon av overopphetede kjøretøy inne i tunnelen ved hjelp av varmedetekterende kameraer. Dette vil gi tidlig oppdagelse av brann og branntilløp, med mulighet for varsling av brannvesen og rask stengning av tunnelen. Det vurderes at dette vil bedre sikkerheten slik at forbudet mot tunge kjøretøy i rushtiden kan oppheves.
Det er ingenting som tyder på at endringer i det tekniske sikkerhetsutstyret i tunnelen ville forhindret den ulykken som inntraff 17. januar.
I en tunnel med trafikk i begge retninger vil det alltid kunne skje møteulykker. Fysisk midtdeler er ikke aktuelt fordi biler må ha mulighet til å kunne snu og kjøre ut ved eventuell brann, og nødetater må sikres framkommelighet ved hendelser.