Skriftleg spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:739 (2017-2018)
Innlevert: 18.01.2018
Sendt: 19.01.2018
Svart på: 26.01.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å bevare ærfuglbestanden på Tautra?

Grunngiving

Tautra fikk vernestatus i 1984. Det er brukt mye ressurser etter at Tautra fikk vernestatus hvor hensikten var å ta vare på og bygge opp bestanden av ærfugl. Resultatet er dessverre at det blir stadig mindre fugl, eller rettere sagt, det blir stadig mindre av det som opprinnelig gav vernestatus. En kan sette spørsmålstegn ved ressursbruken.
Forvaltningsverktøy for å ivareta det som er spesielt på Tautra må lages slik at konkurrerende arter blir tatt ut i dette området. Regelverket fungerer i dag ikke som tenkt, det er regler og forskrifter som slår hverandre ihjel, og som er uoversiktlig for alle. Forvaltningen man egentlig trenger ser det ikke ut til at det finnes lovverk for å gjennomføre.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Store deler av øya Tautra fikk vernestatus i 1984. Formålet med fredningen er å bevare et viktig artsrikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til det vernede området.
Før vernevedtaket ble fattet i 1984, ble det bygd en molo over til Tautra. Dette hadde svært negative konsekvenser for ærfuglbestanden på øya, med en reduksjon fra 1600 par før moloen ble etablert til 150 par i år 2000 (bestanden var på 800 par i 1985). Hovedårsaken var at predatorer som mår, rev og grevling kom til øya. Næringstilgangen ble også dårligere som følge av at vanngjennomstrømmingen gjennom Tautersvaet ble stengt. I 2003 ble moloen åpnet opp og en bro med rovviltsperre etablert. Dette har gitt en betydelig forbedring i næringstilgangen og det har gitt en økning i vinterbestanden av ærfugl og andre dykkender. Rovviltsperren har også bedret situasjonen når det gjelder predasjon på hekkende fugl. Den lokale hekkebestanden av ærfugl er imidlertid fortsatt påvirket av virkningene av moloen.
Samtidig er det slik at ærfuglen har hatt en bestandsnedgang i hele landet. I Norsk rødliste for arter 2015 ble den vurdert som nær truet som følge av en bestandsnedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner. Tilsvarende bestandsnedgang finner vi både i Sverige og Finland. Det er altså ikke bare på Tautra ærfuglen har utfordringer.
En rekke tiltak er gjort på Tautra de senere år. Dette har bedret situasjonen for naturmiljøet og en rekke arter. Det gjenstår imidlertid fortsatt å få en økning av hekkende ærfugl. Uttak av rovpattedyr er aktuelt tiltak. Dette er arter som naturlig ikke fantes på øya. Uttak av fugl vurderes ikke som aktuelt da det er arter som naturlig finnes i området og som omfattes av formålet med vernet.
Av sjøfuglene våre er det ikke bare ærfuglen som har bestandsnedgang de seinere årene. Stortinget fattet 23. mai 2016 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for sjøfugl, som også omfatter ærfugl, der ulike virkemidler og tiltak skal vurderes, inkludert bruken av status som prioritert art. Stortinget vil bli orientert på egnet måte når planen er klar.