Svar
Per Sandberg: Representanten etterspør en kommunevis oversikt over utbetalinger gjennom havbruksfondet i forbindelse med tildelingsrunden 2017/2018. Det spesifiseres at beregningene skal gjøres under forutsetning om at all vekst som kan tildeles kjøpes, og at det realiserte vederlaget blir 120 000 kr per tonn MTB. Jeg gjør oppmerksom på at det foreløpig ikke er klart hvilke lokaliteter som kvalifiserer til å være omfattet av unntaksreglene. Det går dermed ikke an å si hvor store inntekter tildeling av økt kapasitet til oppdrettere omfattet av unntaksreglene vil medføre. I det videre ser jeg derfor bort fra ev. lokaliteter som kan tildeles vekst basert på unntaksreglene. Under disse forutsetninger vil det tildeles ny produksjonskapasitet tilsvarende om lag i underkant av 24 000 tonn MTB i denne tildelingsrunden. Med de prisantagelser representanten legger til grunn, vil dette innebære inntekter på omtrent 2,9 mrd. kr.
Stortinget har besluttet at 20 pst. av inntektene fra tildeling av ny kapasitet i oppdrettsnæringen tilfaller staten, og at det resterende skal fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner gjennom havbruksfondet. En andel tilsvarende 70 pst. av de samlede inntektene tilfaller kommunene, mens 10 pst. tilfaller fylkeskommunene. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel. Den største andelen av midlene fordeles basert på andelen oppdrettsvirksomhet som foregår i den enkelte kommune- og fylkeskommune. En andel av kommunenes midler, som tilsvarer 10 pst. av de samlede inntektene, skal fordeles blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB innenfor siste toårsperiode. Denne andelen skal utbetales annethvert år, neste gang i 2019.
Jeg nevner i denne sammenheng at fristen på tilbudet om 2 pst. vekst gikk ut 31. januar, og at det har kommet inn søknader om vekst for nær sagt all tilbudt kapasitet. Det er innbetalt vederlag for til sammen 7897 tonn kapasitetsøkning, i alt 947 640 000 kr. Av dette utgjør kommunal sektors andel over 750 mill. kr. I tillegg kommer den ev. veksten som kan tildeles på lokaliteter som tilfredsstiller unntakskravene, men omfanget av dette er foreløpig uavklart. I tillegg er det uklart hvilke inntekter den forestående auksjonstildelingen vil medføre. Etter at om lag 1/3 av veksten som skal tilbys i tildelingsrunden 2017/2018 nå er tildelt, til de priser representanten legger til grunn, konstaterer jeg likevel at det så langt er generert inntekter i tråd med forutsetningene representanten legger til grunn.
Slik havbruksfondet er innrettet avhenger fordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene av den nasjonale lokalitetsstrukturen per 1. september det enkelte utbetalingsår, og det kan derfor ikke gis detaljert informasjon om konsekvensene for den enkelte kommune. Fiskeridirektoratet gjennomførte imidlertid første utbetaling gjennom havbruksfondet i 2017, og jeg viser i denne sammenheng til denne. Selv om den nasjonale lokalitetsstrukturen trolig vil endre seg noe innen 1. september 2018, er det grunn til å tro at den andelsmessige fordelingen av lokalitetskapasitet mellom kommuner og fylkeskommuner et gitt år vil være relativt lik sammenlignet med det foregående året. Jeg vil derfor illustrere hvor mye dette kan innebære for kommuner og fylkeskommuner ved hjelp av noen eksempler.
Om tildelingsrunden 2017/2018 genererer inntekter på i alt 2,9 mrd. kr, innebærer dette at ca. 2,3 mrd. kr tilfaller kommunene og fylkeskommunene. Av dette vil 290 mill. kr tilfalle fylkeskommunene. I 2017 kvalifiserte 11 fylkeskommuner til å motta midler fra havbruksfondet. Om det samme blir tilfellet i 2018, vil hver fylkeskommune i snitt motta 26 mill. kr. Videre vil ca. 2 mrd. kr tilfalle kommunene. 164 kommuner kvalifiserte til å motta inntekter fra havbruksfondet i 2017. Om samme antall kommuner mottar inntekter i 2018, vil gjennomsnittskommunen sin andel av lokalitetskapasiteten være 0,61 pst., og gjennomsnittskommunen vil dermed motta ca. 10,5 mill. kr. Overføringene vil imidlertid fordele seg ujevnt, ettersom lokalitetskapasiteten fordeler seg ujevnt mellom kommunene.
I 2017 hadde den kommunen med lavest andel 0,02 pst. av kapasiteten, mens kommunen med høyest andel hadde 4,35 pst. av kapasiteten. Med samme andeler i 2018, vil disse kommunene i dette eksempelet motta henholdsvis 350 000 kr og 76 mill. kr. I tillegg vil 290 millioner holdes av til 2019, for å fordeles mellom kommuner som har fått klarert ny lokalitetsbiomasse i den foregående toårsperioden.
Slik havbruksfondet er innrettet, fordeles inntektene uavhengig av hvilket veksttilbud de stammer fra. Dermed vil det være slik at forholdet mellom hvilke inntekter som følger av at de med eksisterende tillatelser takker ja til tilbud om vekst og hvilke inntekter som følger av auksjon vil være det samme for hver kommune og fylkeskommune. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i det ovenstående regneeksempelet, vil dermed 1/3 av inntektene stamme fra vekst på eksisterende tillatelser (tilsvarer 2 prosentpoeng av et tilbud om 6 pst. vekst), mens de resterende 2/3 kommer fra auksjon (tilsvarer 4 prosentpoeng av et tilbud om 6 pst. vekst).
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det i forbindelse med utbetalingen fra havbruksfondet i 2017 ble benyttet feil forholdstall da kommunenes andel av midlene skal fordeles mellom all lokalitetsbiomasse og den andelen lokalitetsbiomasse som var nylig klarert. Feilen innebar at andelen av midlene som skulle tilfalle kommuner med ny lokalitetsbiomasse ble for lav, og at andelen som fordeles på kommuner basert på all lokalitetsbiomasse ble tilsvarende for høy. Feilen er relativt liten, og vil rettes opp i forbindelse med årets utbetaling fra havbruksfondet.