Skriftleg spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:947 (2017-2018)
Innlevert: 13.02.2018
Sendt: 14.02.2018
Svart på: 20.02.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): I Dagsrevyen 21 den 17.1.18 sa statsråden; «Vi er nødt til å få en avklaring i reservatet. Og så må vi tenke kreativt for å redusere konfliktnivået, for det er for høyt konfliktnivå når det gjelder rovdyrpolitikken i Norge». Det er bra at statsråden ser at konfliktnivået er for høyt, men bruken av ordet «reservat» er ikke konfliktdempende.
Innser statsråden at det var uheldig å bruke et slikt ord når målet er å dempe konfliktnivået og at bruken av et slikt ord ikke er i tråd med stortingsflertallets syn?

Grunngiving

Stortinget vedtok et nytt ulveforlik forsommeren 2016. Forliket ble etterfulgt av store demonstrasjoner utenfor Stortinget vinteren 2016/2017 med krav om at Stortingets vedtatte politikk og intensjoner måtte følges opp. Dette ble også debattert flere ganger i Stortinget vinteren og våren 2017. Stortinget var da svært tydelige på at ulvesona IKKE skulle utvikles til å bli et reservat og at folks livskvalitet og andre interesser enn bare tap av husdyr også skulle ha veie tungt i avgjørelsen om uttak. Uansett var Stortinget svært tydelig i innst. 330S (2015-2016) der man skriver at «bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak». Det å skape tillit til at bestandsmålet skal innfris er helt sentralt for både å dempe konfliktnivået og avverge at noen føler at de bor i et reservat der alle andre interesser skal vike for en russisk, innvandrende ulv.

Konfliktnivået er høyt. Det kan ikke forundre noen. Realitetene i denne konflikten er at det er et stort, uberørt flertall som har vedtatt at et mindretall av befolkningen skal leve med ulv tett innpå seg. Ulvesona gjør at de selv føler seg trygge på at de selv aldri får dette tett på seg. Ulvepolitikken sliter med troverdigheten rent generelt grunnet faglig uklarhet på opprinnelse og uenighet mht. om den ulven vi nå har er en art vi ihht. Naturmangfoldloven og definisjonen av fremmede arter, har ansvar for eller ikke. Statsråden må innse at ulvekonflikten er langt mer enn bare tapte husdyr. Husdyr finnes ikke mer i de sentrale deler av ulvesona som har levd med belastningen lengst. Der er beiterettighetene beslaglagt uten kompensasjon. Der er alt fra tapt livskvalitet i form av frykt og at f.eks. barn ikke bruker utmarka fritt lenger til jakt og trussel mot hund en sterk driver av konflikten. For hver gang statsråden gjentar at tap av husdyr er minimalt, strør han sand i alle disse sårene og forsterker konfliktnivået.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Det er en bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en ulvesone i Norge. Som klima- og miljøminister stiller jeg meg bak denne enigheten. På et så konfliktfylt område som ulvepolitikken blir valg av ord lagt merke til. Ikke bare av representanten Vedum. Som ansvarlig statsråd legger jeg derfor stor vekt på å ordlegge meg i tråd med stortingsflertallet syn. Det jeg derimot ikke kan styre er hvor godt de som lytter til meg faktisk hører hva jeg sier.

Hvis representanten Vedum hadde satt seg ned og lyttet til det jeg sa i Dagsrevyen 21 ville han oppdaget at jeg ikke sa reservatet. Ordet jeg brukte var rettsapparatet. Denne vesentlige forskjellen ble ikke fanget opp av teksterne i NRK. Det er mulig å forstå, all den tid de nok ikke har ulvepolitikken som sitt hovedområde. Jeg har også forståelse for at representanten Vedum i en travel hverdag velger å lese NRKs teksting fremfor å høre hva jeg sier.

Reservater er ikke en del av norsk ulveforvaltning. Dermed er det heller ingen behov for avklaringer. I rettsapparatet derimot står vi foran viktige avklaringer i forståelsen av rekkevidden av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Disse avklaringene vil få betydning for den videre forvaltningen av ulv i Norge.

Når det gjelder omtale av tap av beitedyr til rovdyr i Norge vil jeg understreke at jeg har stor forståelse for de som har store tap av beitedyr til rovdyr. Samtidig er det viktig å synliggjøre at tapene til rovvilt er redusert med mer enn 50 % de siste ti årene, i en periode hvor antall sau på utmarksbeite har økt. Selv om vi fortsatt skal jobbe aktivt for å redusere tap og konflikter knyttet til rovvilt mener jeg at den positive trenden viser at vi lykkes bra med den rovviltforvaltningen vi fører i Norge.