Skriftleg spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:960 (2017-2018)
Innlevert: 14.02.2018
Sendt: 15.02.2018
Svart på: 20.02.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Det er rundt 100 dager igjen til EUs personvernforordning (GDPR) har virking i EU-landene og det er fortsatt uklart når de norske reglene kommer og hva de vil inneholde. Dette skaper usikkerhet hos forbrukere og bedrifter som per nå ikke vet hvordan de skal forberede seg til regelverket.
Kan statsråden redegjøre for den videre prosessen og når en kan forvente at forordningen vil gjelde i Norge?

Grunngiving

EU har vedtatt en personvernforordning, den såkalte GDPR, som trådte i kraft 24. mai 2016. Den har virkning i medlemslandendene fra 25. mai 2018. Forordningen er EØS-relevant, men den er etter det jeg forstår ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Stortinget er dermed ikke forelagt noen samtykkeproposisjon.
Det etterspørres fra flere hold hva den videre prosessen er. Departementet har så vidt jeg vet hatt på høring et forslag til ny personopplysningslov basert på forordningen. Noe lovforslag er ennå ikke sendt Stortinget.
Forordningen gir rettigheter til forbrukere og personer. Den vil gjelde likt for alle personer og bedrifter i hele EØS-området, uansett hvor man er hjemmehørende. For både personer/forbrukere og bedrifter – norske og utenlandske – vil rettighetene og forpliktelsene være basert på at forordningen er gjennomført i norsk lovgivning. Forordningen har dessuten muligheter for nasjonale regler.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: EUs personvernforordning (GDPR) begynner å gjelde direkte i EUs medlemsland 25. mai 2018. Jeg mener EUs personvernforordning bør implementeres i norsk rett så raskt som mulig. Dette er et prioritert arbeid for regjeringen og er særskilt nevnt i regjeringsplattformen. Forordningen gir et godt og sterkt personvern og innebærer at vi får et mer enhetlig personvernregelverk i EØS-området. Dette kommer både norske individer og norsk næringsliv til gode. I betydelig grad er det nye norske regelverket allerede kjent ettersom den nye personopplysningsloven vil gjennomføre forordningen ved inkorporasjon, slik dette er foreskrevet i EØS-avtalen.
Før forordningen kan bli gjeldende som norsk rett, må den innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres ved et nasjonalt lovvedtak. I høringsnotatet om ny personopplysningslov, som ble sendt på høring 6. juli 2017 med frist 16. oktober 2017, ga departementet uttrykk for at det tas sikte på at den nye norske personopplysningsloven skal tre i kraft 25. mai 2018, dvs. samtidig som i EU. Departementet viste til at ikrafttredelse på dette tidspunktet forutsetter at forordningen formelt er innlemmet i EØS-avtalen, og at Stortinget har samtykket til innlemmelsen.
Departementet er for tiden i tett dialog med Island, Liechtenstein og EU om et utkast til EØS-komitebeslutning med tilpasningstekst som inlemmer forordningen i EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at utkastet formelt vil bli presentert for EU i løpet av kort tid. Deretter vil utkastet være gjenstand for behandling internt i EU før det kan fattes en formell innlemmingsbeslutning i EØS-komiteen, noe som forutsetter enstemmighet hos EØS/EFTA-landene og EU. For å sikre at fremdriften i innlemmingsprosessen ikke forsinkes fra norsk side, tar departementet sikte på å be om Stortingets samtykke til innlemmelse før den formelle beslutningen er fattet i EØS-komiteen, slik at det ikke er nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold.
Departementet tar sikte på å fremme forslag for Stortinget om ny personopplysningslov og be om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen samtidig i en Prop. LS. Stortinget er varslet om at det vil fremmes proposisjon om ny personopplysningslov i april d.å., og departementet arbeider med sikte på å fremme proposisjonen så raskt som mulig. Det foreligger imidlertid en viss usikkerhet om forordningen vil være formelt innlemmet i EØS-avtalen innen 25. mai 2018 slik at loven kan settes i kraft på dette tidspunktet. Dette beror særlig på behandlingen av utkastet til EØS-komiteens beslutning internt i EU. Norge vil benytte de muligheter vi har for å påvirke at denne prosessen skal få en så hurtig fremdrift som mulig.