Dokument nr. 15:983 (2017-2018) Innlevert: 16.02.2018 Sendt: 19.02.2018 Svart på: 22.02.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg viser til Dokument nr. 15:880 (2017-2018) hvor jeg viste til følgende sitat i Meld. St. 40 (2016-2017) Eksport av norske velferdsytelser: "I avsnitt 2.3 gis en nærmere omtale av det internasjonale rammeverket for trygdeeksporten. Det er viktig å være klar over at bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og går foran, dersom det er motstrid mellom de to regelsettene."Kan statsråden bekrefte eller avkrefte om dette utdraget fra stortingsmeldingen medfører riktighet?
Jeg kan ikke se at statsråden i Dokument nr. 15:880 (2017-2018) svarer på mitt spørsmål.
Anniken Hauglie: Som vist i mitt svar av 13. februar til Dokument nr. 15:880 (2017–2018), reguleres den internasjonale koordineringen av norske trygdeytelser av EØS-avtalen, bilaterale trygdeavtaler og Nordisk konvensjon om trygd, jf. avsnitt 2.3 i Meld. St. 40 (2016–2017).Hva gjelder EØS, er trygdekoordineringen regulert i forordning nr. 883/2004. Forordninger skal i henhold til EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a "som sådan" gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden.§ 2 i lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) lyder:"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov."Norges bilaterale trygdeavtaler og Nordisk konvensjon om trygd er inngått med hjemmel i § 1-3 første ledd i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, som lyder:"Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser."Formålet med avtalene er først og fremst å sikre rettighetene til egne borgere under og etter opphold i andre avtaleland. For å oppnå dette, vil det normalt være nødvendig å tilby tilsvarende rettigheter for det andre landets borgere. For å åpne opp for dette, kan det i slike tilfeller med hjemmel i ovennevnte bestemmelse gjøres unntak fra lovens øvrige bestemmelser.I lys av ovenstående, kan det følgelig bekreftes at bestemmelser i bi- og multilaterale avtaler på trygdeområdet, som i medhold av EØS-loven eller folketrygdloven er gjort til del av norsk rett, i tilfelle motstrid går foran de ellers gjeldende bestemmelsene i folketrygdloven.