Grunngiving

Kampen for en trygg barndom bør være av høyeste prioritet både for regjering og Storting. Det handler om forsvarsløse og stemmeløse ofre for vold og overgrep som er helt avhengig av voksne som våger å følge med, bry seg og si fra når noe er galt. I tillegg til den enkeltes ansvar som medmenneske, må vi jobbe kontinuerlig med strukturer og system som på best mulig måte kan avdekke og forhindre at vold og overgrep forekommer, enten det er i familie, barnehage eller skole.
I de tilfeller hvor barn av ulike årsaker har blitt flyttet fra hjemmet sitt til et fosterhjem, er det snakk om barn som er dobbelt utsatt: De har mistet sin første familie, ofte under krevende omstendigheter for barnet, og de skal nå finne seg til rette med sin nye fosterfamilie. Dette er en tilpasning og overgang som kan være vanskelig både for fosterbarna og fosterfamilien, og veiledning og oppfølging fra barnevernets side er derfor helt nødvendig.
Nettopp av hensyn til disse barna er det så viktig med gode fosterfamilier, og KrF satt derfor av 30 millioner i vårt alternative budsjett for 2018 til fosterhjemsarbeid og rekruttering av fosterhjem i barnevernet.
Dessverre er det ikke alle fosterhjem som blir den trygge, nye familien som barnet trenger, og i de tilfellene er det avgjørende at barnevernets oppfølging avdekker dette.
Derfor er det ekstremt urovekkende at så mange som 25 % av fosterhjemsbarna ikke blir fulgt opp i forsvarlig grad.
Kommunene melder om press på barnevernstjenesten, og noen steder om mangel på tilsynsførere. Dette er ikke en holdbar situasjon i et av verdens rikeste land. Disse barna fortjener bedre.