Grunngiving

Stortinget ba regjeringen om å stanse effektuering av alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag som gjaldt enslige mindreårige som ble henvist til internflukt. En begrenset gruppe afghanske enslige mindreårige. Disse sakene skulle behandles på nytt. Da skulle det legges større vekt på unge asylsøkeres sårbarhet ved vurdering av internflukt.
Når det endelige vedtaket fra UNE ligger til grunn, så innebærer det at sakene hvor UDI har henvist til internflukt, men hvor UNE etter realitetsbehandling har konkludert med at utlendingen kan returnere til hjemstedet, og derfor ikke har henvist til internflukt, ikke omfattes av Stortinget vedtak. Det er UNEs endelige vedtak som legges til grunn.
I ettertid har det oppstått en diskusjon om UNEs vedtak er i strid med forvaltningsloven§ 34. Derfor ønsker vi nå statsrådens vurdering på dette. Jeg viser til at professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt som uttaler til NRK den 19.01.2018.
«Når man skal endre et vedtak til skade for den som klager, så krever loven at det skal foreligge særlig tungtveiende grunner. Hvis man endrer vedtaket til skade for klager, så skal det skyldes hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser».
Styremedlem i Vergeforeningen og advokatfullmektig Maral Houshmand sier i et notat følgende:
«I følge UNE er ikke vedtakene endret til skade for klagerne da man uansett får beholde den samme tidsbegrensede tillatelsen frem til fylte 18 år jf. utlendingsforskriften§ 8-8, men med en annen begrunnelse. Denne endrede begrunnelsen innebærer at klageren ikke lenger henvises til internflukt men til sitt hjemsted og dermed oppfyller man ikke lenger ett av kriteriene for rett til ny behandling jf. stortingets vedtak. Det er imidlertid ikke tillatelsens karakter som rettslig sett er bestemmende for om vedtaket er fattet til skade, men hvorvidt klagers rettsstilling svekkes som følge av vedtaket. Det er altså rettsvirkningene av vedtaket som er det avgjørende ved vurderingen. Dette følger av forvaltningsloven§ 34 sammenholdt med forvaltningsloven§ 2 a som gir en legaldefinisjon av hva som menes med et vedtak. Rettsvirkningen av UNEs vedtak for flere av oktoberbarna er nettopp at de ikke omfattes av gruppen som har rett til ny behandling fordi de har benyttet seg av klageadgangen»
Jeg vil legge til at Arbeiderpartiet holder fast ved vedtaket den 14.10. 2017 om at saken gjelder kun de som er henvist til internflukt, og at ny vurdering basert på de nye sårbarhetskriterier skal gjøres av utlendingsmyndighetene. Vi må ha tillit til utlendingsmyndighetene gjør den nødvendige vurderinger, Stortinget skal ikke drive med saksbehandling.