Skriftleg spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1192 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 19.03.2018
Svart på: 03.04.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): North Connect er definert som et særlig prioritert prosjekt i EU, gjennom EU-kommisjonens liste over "projects of common interest", og EU vil ifølge Agder Energis nettsider også bidra til byggingen med minst 10 millioner euro gjennom EUs støtteordning "Connecting Europe Facility" (CEF).
Hvilken rolle har Acer i arbeidet med EUs nettutviklingsplaner og kan statsråden garantere at Acer eller andre EU-organer i fremtiden ikke vil ha myndighet til å sørge for at EUs prioriterte prosjekter blir gjennomført?

Grunngiving

Til Agder Energis nettsider sider, sier Tommy Løvstad, daglig leder og prosjektdirektør i NorthConnect, at støtten fra EU markerer en viktig milepæl for prosjektet:

"Alle i teamet er svært fornøyde. Vi ser fram til det videre samarbeidet med INEA og CEF. Det å bli valgt ut til å motta støtte fra EU er veldig positivt for prosjektets videre framdrift, og representerer en viktig støtteerklæring for prosjektets eiere i en krevende utviklingsfase."

Til grunn for utvelgelsen av de prioriterte prosjektene er en tiårig nettutviklingsplan som lages av regulatorene i ENTSO-e, under tilsyn av ACER og godkjennes av kommisjonen.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: EUs tiårige nettutviklingsplaner utarbeides annethvert år av ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity), som er en organisasjon for samarbeid mellom systemansvarlige nettselskaper i Europa. Statnett representerer Norge i ENTSO-E og deltar i det nevnte arbeidet.
De tiårige nettutviklingsplanene skal være med på å legge til rette for en samordnet og kostnadseffektiv utvikling av strømnettet i EU. Planene er ikke bindende for medlemslandene og regelverket gir ACER ingen myndighet til å kreve gjennomføring av utbygging av kraftledninger. ACER gir uttalelser til og følger med på gjennomføringen av planene. I tillegg gir ACER anbefalinger med sikte på at planene blir gjennomført.
Infrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse innenfor elektrisitet, gass, olje og CO2, såkalte Projects of Common Interest (PCI), reguleres av forordning 347/2013/EU om transeuropeisk infrastruktur (infrastrukturforordningen). Infrastrukturforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det er i forordningen åpnet for at grensekryssende infrastruktur mellom EU og et EØS-land kan få status som PCI. PCI-status gir mulighet til å motta støtte fra Connecting Europe Facility (CEF). CEF er en ordning som bidrar til finansieringen av infrastrukturprosjekter innenfor transport, energi og digitale tjenester.
ACER deltar i utarbeidelsen av PCI-listen sammen med landenes systemansvarlige nettselskaper, ENTSO-E, medlemslandene, nasjonale reguleringsmyndigheter og Europakommisjonen. Kommisjonen vedtar en PCI-liste annethvert år. Det følger av infrastrukturforordningen at ingen prosjekter kan føres opp på listen uten samtykke fra medlemsstatene som får sitt territorium berørt av prosjektet. Forordningen gir ikke noen EU-organer myndighet til å pålegge medlemslandene å bygge infrastruktur. I traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 172, som utgjør hjemmelsgrunnlaget for infrastrukturforordningen, slås det i annet ledd fast at gjennomføring av prosjekter som berører en medlemsstats territorium, krever godkjenning fra den berørte medlemsstaten.
Norske myndigheter har styring og kontroll med utbygging av det norske strømnett gjennom konsesjonssystemet etter energiloven, herunder beslutninger om å bygge utenlandsforbindelser. Det følger av dette at norske myndigheter har full kontroll over hvilke kraftledninger som tillates bygget fra og til Norge.