Grunngiving

Innvandrere som skal bo i Norge, skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og delta i samfunnet.
Voksne over 25 år har lovfestet rett til videregående opplæring hvis de har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende.
Utenlandske søkere som har grunnskole fra hjemlandet uten å ha hatt engelsk, anses ikke å ha fullført opplæring tilsvarende norsk grunnskole. De kan imidlertid tas inn dersom realkompetansevurdering viser at de har tilstrekkelig kompetanse i engelsk (Kilde: Utdanningsdirektoratet).
Den kommunale voksenopplæringen melder om økende utfordringer med voksne (også høyt utdannede)innvandrere som ikke tas inn i videregående opplæring fordi de mangler engelsk. På spørsmål fra voksenopplæringen om tilpasning av engelskkravet, ved at søkerne tar engelsk på grunnskolenivå samtidig som de går videregående på deltid/kveld, svarer Utdanningsdirektoratet at dette krever lovendring.
I Stortingsmelding 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv, lanserte regjeringen et hurtigspor for å få flere flyktninger i jobb, konkretisert i en samarbeidserklæring om raskere integrering (2016). Erklæringen nevner språkopplæring blant flere mulige tiltak, med fellesnevner fleksibel bruk av eksisterende ordninger.
Det er klart at engelskferdigheter er nødvendige for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, slik at det må stilles krav både i videregående og høyere utdanning. Samtidig tilsier intensjonene i Stortingsmeldingen at myndighetene bør se etter flere veier til raskere inkludering i arbeidslivet. Samarbeidserklæringen kan ikke ses som et uttømmende arsenal av tiltak. En mulig tilpasning av kravet kan som nevnt være at søkere med fluktbakgrunn, som kun mangler engelsk på grunnskolenivå, kan undervises i engelsk parallelt med at de går i videregående opplæring, og ta grunnskoleeksamen i løpet av videregående.
I første omgang er det nødvendig å ta stilling til om slike tilpasninger kan foretas administrativt, eller om de må vedtas i Stortinget.