Dokument nr. 15:1575 (2017-2018) Innlevert: 14.05.2018 Sendt: 14.05.2018 Svart på: 28.05.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Morten Stordalen (FrP): Regjeringen og det borgerlige stortingsflertallet har ambisiøse planer for norsk jernbane. Jernbane bevilgningene har økt med mer enn 50 % siden regjeringsskifte i 2013. I NTP er det lagt opp til ytterligere vekst. Banenor har dog skissert at enkelte prosjekter kan ta lengre tid enn skissert i NTP. Enkelte sammenlikner måloppnåelsen med rød-grønne planer om ferdigstillelse i 2030.Hvilke faglige utredninger lå til grunn for den rød-grønne målsettingen og kan Statsråden sikre at disse utredningene er tilgjengelig?
Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen Stoltenberg II la 12. april 2013 fram sine målsettinger for jernbanesatsingen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. I meldingen ble det bl.a. satt følgende mål for jernbaneutbyggingen på Østlandet:- Sammenhengende dobbeltspor og tilbudsforbedringer til Hamar, Fredrikstad (Seut) og Tønsberg innen utgangen av 2024- Tilbudsforbedringer med halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg samt med godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen innen utgangen av 2026- Planleggingen av intercitystrekningen til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030Det faglige grunnlaget for stortingsmeldingene om Nasjonal transportplan er transportetatenes plangrunnlag som normalt legges fram et år før meldingen. Plangrunnlaget for NTP 2014-2023 ble lagt fram i februar 2012. Dette er et offentlig dokument som er tilgjengelig på bl.a. NTP-sekretariatets nettsider.I etatenes plangrunnlag var det ingen tidfesting av gjennomføringen av IC-utbyggingen. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at konseptvalgutredningen for IC-strekningene (KVU IC) først ble ferdigstilt etter at plangrunnlaget ble lagt frem. Den eksterne kvalitetssikringen ble gjennomført høsten 2012 og KS1-rapport overlevert januar 2013. I Jernbaneverkets konseptvalgutredning fra 2012 for IC-strekningene ble det pekt på at utbyggingen kan gjennomføres på 10 år (planlegging og prosjektering på 5 år og bygging på 5 år), men at det sannsynligvis var optimalt å gjennomføre utbyggingen på 13 år. Den eksterne kvalitetssikringen mente imidlertid dette var for optimistisk. I rapporten fra ekstern kvalitetssikrer (Dovre Group og Transportøkonomisk institutt) heter det bl.a. følgende: "Vi er redd det har festet seg altfor høye forventninger til mulig gjennomføringstid for IC strekningene. De nevnte gjennomføringstidene er etter vår klare oppfatning basert på urealistiske forutsetninger om mellom annet kapasiteten i anleggsmarkedet og hos Jernbaneverket."Kvalitetssikrer oppsummerte med at forutsetningene for fremdriftsplanen var tuftet på optimistiske og til dels eksotiske forutsetninger. Dette var en klar indikasjon på at måltallene som ble satt var "krevende", men advarslene ble åpenbart ikke tatt hensyn til når målsetninger ble lagt til grunn. Konseptvalgutredningen og KS1-rapporten var de viktigste faglige grunnlagsdokumentene for målene som den gang ble satt for utbyggingen. Begge dokumentene er offentlig tilgjengelig, bla på http://www.regjeringen.no.