Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1794 (2017-2018)
Innlevert: 11.06.2018
Sendt: 11.06.2018
Svart på: 19.06.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand, hvis ikke, vil statsråden sørge for å sette i gang en kartlegging av hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg på Raudsand før staten avhender området til private kjøpere, og har statsråden oversikt over om farlig avfall og miljøgifter har lekket ut i fjorden etter i naturen rundt anlegget?

Grunngiving

Etter det jeg har fått opplyst finnes det ikke tilgjengelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret i deponiet og i gruvegangene på Raudsand. Området har tidligere blant annet vært brukt til å bedrive alvorlig miljøkriminalitet som det ikke er ryddet opp i. I sitt svar til spørsmål nr. 1296 skriver statsråden til representanten Else- May Botten at: "møllestøvet er ordinært avfall". I 2005 skrev statens forurensningstilsyn at møllestøv er klassifisert som farlig avfall. Det har også blitt målinger på i området som tyder på at det kan være lagret radioaktivt avfall på stedet. Det er naturlig nok uro i lokalmiljøet for at man ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret og hvilken risiko det er for at dette kan renne ut i fjorden og områdene rundt.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: I terrenget på Raudsand ligger avfallet fordelt på to steder; i de såkalte Deponi 1 og Deponi 2. Det er også hensatt avfall i de gamle gruvene i Raudsand.
Deponi 1 ble benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og skrap. Deponiet dekker et areal på ca. 7 000 m2 og total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Saltslagg er farlig avfall fra aluminiumsproduksjon og består i hovedsak av aluminiumoksid, salt og metallisk aluminium. I tillegg til aluminiumoksid kan det være noen mindre andeler andre metalloksider, herunder kobberoksider, nikkeloksider, sinkoksider og jernoksider. Saltslagget kan også inneholde mindre mengder bly. Bergmesteren Raudsand AS eier i dag deponiet og Miljødirektoratet har fattet vedtak om tvangsmulkt overfor Bergmesteren Raudsand AS for å sikre at deponiet avsluttes (tildekkes) innen 1. oktober 2018 i henhold til de krav som direktoratet har satt.
I området kalt Deponi 2 ligger det i dag ca. 30 - 40 000 tonn møllestøv, lagret i sekker i et dalsøkk i terrenget. Møllestøvet er ordinært avfall som ble lagret i området i forbindelse med industrivirksomhet på Raudsand. Møllestøv ble i søknad fra 2003 karakterisert som farlig avfall, men nyere undersøkelser konkluderer med at det ikke reaktivt på samme måte som saltslagg og at det ikke dannes gass. Det ble derfor senere karakterisert som ordinært avfall. Avfallet inneholder i hovedsak aluminiumoksid men har også mindre mengder tungmetaller, fluorid og klorid. Miljødirektoratet har mottatt en søknad fra Bergmesteren Raudsand om etablering av ordinært deponi i samme område. Bunntettingen i omsøkt deponi vil utgjøre avslutning av møllestøvdeponiet. En slik avslutning vil redusere utlekking fra møllestøvet. Saken er under behandling i Miljødirektoratet.
Når det gjelder de gamle gruvene i Raudsand, avdekket en befaring Miljødirektoratet gjorde i september 2017 at det var hensatt 25 – 30 sekker med avfall der. Disse er etterlatt uten tillatelse fra miljømyndighetene og er å anse som ulovlig lagring av avfall. Den samme sjakten har tidligere blitt brukt til å lede ut prosessavløp fra industrivirksomheten i Raudsand og er i dag fylt med vann. Som følge av hjemfallsretten tilhører gruvene i dag Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Miljødirektoratet har pålagt NFD å fjerne sekkene innen 1. oktober 2018. Direktoratet har kommunisert ovenfor NFD at det er naturlig at eier også kartlegger nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakten. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har det praktiske ansvaret for å sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til Staten der NFD har eier- eller forvaltningsansvar.
Utover noe etterlatt avfall fra privatpersoner, kjenner ikke Miljødirektoratet til annet avfall i området.
Når det gjelder utlekking av miljøgifter fra avfallet til fjorden er det opplyst om at sigevann i området der møllesekkene ligger (deponi 2), vil fanges opp av et sjaktsystem, ledes til en fangdam og videre til en utslippsledning som går til ca. 30 meters dyp. Det er gjort undersøkelser som tyder på at det bare er 5 % av sigevannet som kan ta andre veier enn sjaktene, men dette vannet vil likevel havne i fangdammen og gå videre til utslippsrøret. Undersøkelsene viser at det ikke er sannsynlig med drenering fra deponiene til andre steder enn gruvesystemet.
Deponiet for saltslagg (deponi 1) ligger i dagen, i en sammenrast gruvestoll hvor det er fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden.
Saltslagget er reaktivt og kan reagere med vann og utvikle metangass, samt små mengder giftige gasser av ammoniakk og fosfin når det ligger åpent for vær og vind. Dette vil ikke lenger være et problem når deponiet tildekkes slik det foreligger pålegg om. Utlekking av stoffer fra deponiet og til gruvesystemet vil også reduseres vesentlig som følge av tildekking.
I henhold til vannforskriften er Tingvollfjorden kategorisert med dårlig økologisk og kjemisk tilstand. Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter ved Raudsand. De inneholder forhøyede nivåer av kobber, kadmium, krom, bly, sink, nikkel og PCB. Spesielt er det høye verdier av kobber. I vannmassene er det funnet forhøyede nivåer av kobber, arsen og nikkel. Det er imidlertid behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden. Det skal gjennomføres videre kartlegging i forbindelse med oppfølging av vannforskriften.