Arne Nævra (SV): En omstridt utskyting av villreinstammen i Nordfjella ble gjennomført for å stanse en mulig spredning av den alvorlige skrantesjuka. I det siste har det kommet fram sterke begrunnelser fra flere biologer og viltforvaltere om at beiting og forflytting av flere tusen sau i dette området kan være en alvorlig trussel mht. spredning.
Vil statsråden granske dette nærmere og innføre tiltak som vil stanse denne trusselen, og hvorfor imøtekom ikke statsråden Mattilsynets anbefaling om å stenge lokale saltsteinplasser?
Grunngiving
Det er ikke kjent hva som er smittekilden til utbruddene av skrantesjuke, Chronic Wasting Disease (CWD), blant villrein og andre hjortedyr i Norge. Det er heller ikke påvist at sau er smittebærer og dermed en mulig smittekilde til skrantesjuke.
Nå er det flere biologer og viltforvaltere som stiller det spørsmålet myndighetene kanskje burde ha stilt tidligere. Se blant annet her:
https://www.nrk.no/sorlandet/frykter-norge-gar-mot-en-vilt-katastrofe-1.14084029
NJFF er også bekymret for denne tematikken:
https://www.njff.no/nyheter/Sider/Kan-sauen-spre-skrantesyke.aspx?fb_action_ids=1983747765032463&fb_action_types=og.shares
Siden mange av studiene om sykdommen kommer fra USA, der frittgående sau på beite ikke forekommer som i Norge, har problemstillingen vært lite relevant. Nå er det i gang en studie ved NMBU, gjengitt slik i Hallingdølen:
«Målet med forsøket er å undersøkje om sau kan ta opp og skilje ut CWD-prion, og dermed vera smittespreiar utan sjølv å utvikle kliniske teikn på sjukdomen.
All bruk av forsøksdyr må godkjennast av Mattilsynet. Det er Cecilie Ersdal, veterinær og fyrsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) som har fått løyve til å gjennomføre forsøket. Ersdal er europeisk spesialist i småfehelse, underviser i patologi og småfesjukdomar og forskar på prionsjukdomar. Ho har tidlegare forska mykje på mellom anna skrapesjuke i sauebesetningar.
– Trur de sau kan spreie skrantesjuke?
– Det kan eg ikkje seie sikkert. Men sidan det går såpass mykje sau på sommarbeite i Nordfjella, og dei har hatt tett kontakt med reinen der, så er det absolutt relevant å sjå på moglegheitene for det.»
Men denne studien vil slik jeg har forstått den, i hovedsak dreie seg om smitteoverføring på tradisjonelt vis, altså gjennom blod og vev. Vel så aktuelt er nok overføring passivt og mekanisk (også kalt «stille smitteoverføring») der sauen tar med prioner i ulla. De ligger selvsagt ofte nede på bakken i nær kontakt med sykdomskimene som finnes der og som visstnok kan være potensielt aktive i flere år.
Om ingen tiltak blir iverksatt mht. alle de tusener av sau på beite i Nordfjella, vil dette ganske klart komme i konflikt med Naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp. Nedslaktingen av all villreinen kan da også vise seg å være fullstendig bortkastet. Linkene det er henvist til foreslår flere tiltak som departementet burde vurdere. I tillegg kan en tenke seg positive løsninger gjennom incentiver eller bonusordninger for at tiltak kan gjennomføres.