Skriftleg spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1872 (2017-2018)
Innlevert: 18.06.2018
Sendt: 19.06.2018
Svart på: 28.06.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvor stor andel av elevene på barnetrinnet (1.-4. trinn) har klart kravene i den obligatoriske ferdighetsprøven i svømming skoleåret 2017/2018, hva er det nasjonale gjennomsnittet i antall timer svømmeundervisning som gis elever på 1.-4. trinn, og mener kunnskapsministeren at skolenes svømmeundervisning- der i blant tilgang til svømmebasseng, antall svømmetimer og kompetente svømmelærere, godt nok sikrer at alle elever kan gjennomføre og bestå ferdighetsprøven?

Grunngiving

Svømmerforbundet kartla tiåringers svømmeferdigheter i 2013, og der framkom det at bare halvparten av norske tiåringer kan svømme. Siden den gang har regjeringen skjerpet kravene til elevenes svømmeferdigheter, og innført obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for elever på første til fjerde trinn i barneskolen. Mange elever vil ikke ha sjans til å oppnå de nye kravene, grunnet mangel på svømmebasseng, kompetente svømmelærere, og at elevene får tilbud om for få undervisningstimer, blei det hevdet av både skoleledere og Svømmeforbundet da kravene kom i 2015. De var særlig bekymret for barn med minoritetsbakgrunn, der mange i utgangspunktet er svært dårlige svømmere, eller ikke kan svømme i det hele tatt, når de begynner med svømmeundervisning på skolen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Gode svømmeferdigheter er viktig for at barn og unge skal kunne leke, ha fritidsaktiviteter og ferdes trygt i og ved vannet. Det er viktig å sikre at barn blir trygge i vannet tidlig, for det gir et bedre grunnlag for å lære å svømme. Regjeringen er opptatt av å styrke barn og unges svømmeferdigheter og har iverksatt en rekke tiltak.
Regjeringen innførte nye kompetansemål i svømming fra skoleåret 2015–2016 som konkretiserer og tydeliggjør skolens ansvar. Det er nå nøye beskrevet hva det vil si å være svømmedyktig. Kompetansemålene for svømming er en del av kompetansemålene i læreplanen for faget kroppsøving. Fag- og timefordelingen sier noe om den totale tiden til de ulike fagene, men vi styrer ikke hvor mye tid som skal brukes på de enkelte kompetansemålene i fagene. Det er derfor heller ingen nasjonal rapportering av antall timer til svømmeundervisning. Svømmeopplæringen i grunnskolen har vært og er kommunenes og skolenes ansvar og nasjonale myndigheter har tillit til at undervisningen organiseres slik at elevene kan nå kompetansemålene i faget.
Fra skoleåret 2017– 2018 ble det obligatorisk for skolene å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1. – 4. årstrinn. Prøven er en konkretisering av kompetansemålene om vanntilvenning og svømmedyktighet etter 4. årstrinn. Ferdighetsprøven består av flere delprøver fra 1. til 4. trinn og det er viktig at delprøvene inngår i et pedagogisk opplegg som går over tid. Ved å teste barnas svømmeferdigheter underveis, er det lettere for skolen å tilpasse svømmeundervisningen underveis. Øvelsene i ferdighetsprøven har en progresjon fra det enkle til det komplekse. Det er ikke hensikten at øvelsene skal gjennomføres samlet på slutten av 4. årstrinn. Det er derfor heller ingen rapportering på nasjonalt nivå av resultater i ferdighetsprøven i svømming for elever på 1.-4. trinn.
I tillegg til å innføre nye kompetansemål og den obligatoriske ferdighetsprøven, etablerte regjeringen i 2015 en særskilt tilskuddsordning for svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever. Også andre elever som ikke kan svømme eller har hatt mulighet til å delta i svømmeundervisningen, kan omfattes av ordningen. Fra 2016 har tilskuddsordningen vært på 10 mill. kroner. Kommunene kan søke om midler til dette fra Fylkesmannen, og de velger selv hvordan svømmeopplæringen skal organiseres.
Skoleeier er pliktig til å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendig for at kravene i lov og forskrift skal kunne oppfylles. Regjeringen har også gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre svømme- og livredningskurs for kroppsøvingslærere. Kursene ble gjennomført i 2017.
For at barn skal lære å svømme er det viktig at de blir trygge i vann tidlig. Derfor har regjeringen innført og styrket ordningen for svømming i barnehagen. Bevilgningen for inneværende år gir rom for at om lag 36 000 barnehagebarn kan delta pedagogisk opplegg for å bli trygge i vann.
Jeg vil også peke på at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har etablert en ressursside for svømmeopplæring. Denne ble lansert i fjor sommer. Her finnes informasjon om de ulike svømmetiltakene, tips til undervisningsopplegg og kompetanseheving, og hvordan skolene kan jobbe med svømming på en best mulig måte, blant annet gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. Det finnes en rekke organisasjoner som har svømming og livredning som sine hovedoppgaver, og som skolene kan dra stor nytte av å samarbeide med. Det kan gjøre det lettere å finne fleksible løsninger for svømmeopplæring lokalt.
Regjeringens satsing på svømming og de ulike tiltakene som er iverksatt de siste årene, mener jeg gir kommunene et godt grunnlag for å gi alle elever en god og tilpasset svømmeopplæring.