Skriftleg spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2254 (2017-2018)
Innlevert: 12.09.2018
Sendt: 12.09.2018
Svart på: 20.09.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Rapporten behandlingstilbudet til voksne som utøver vold: En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 10/2016) viser store mangler i behandlingstilbudet til voksne som utøver vold.
Hvilke tiltak har helseministeren prioritert de siste to årene for å styrke tilbudet, og er DPS mandat for å tilby behandling klargjort?

Grunngiving

I opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) omtales behandlingstilbud til voksne som utøver vold. Her trekkes det frem at DPS-ene viser til at de ikke har et klart mandat for å tilby voldsutøver behandling når voldsutøver ikke har pågående psykisk lidelse.
Videre skriver regjeringen at Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vil, når endelig rapport fra NKVTS foreligger, vurdere nærmere hvordan tilbudet til voksne som utøver vold bør organiseres.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som det vises til i spørsmålet, oppsummerte med at det i store deler av landet ikke finnes spesialiserte behandlingstilbud for voksne som utøver vold. Jeg har bedt Helsedirektoratet om en status for aktuelle behandlingstilbud til voksne som utøver vold, og mitt svar bygger på innspill fra Helsedirektoratet.
Personer som utøver vold er en svært heterogen gruppe, og det er følgelig stor variasjon i hvilke behov den enkelte vil ha for oppfølging og behandling. De to siste årene har følgende tiltak blitt prioritert:
Det er dokumentert at helse- og omsorgspersonell gjennomgående har for lite kunnskap om vold og overgrep. Det vil derfor i løpet av høsten publiseres en elektronisk veileder for helsepersonell som arbeider med vold i nære relasjoner. Anbefalinger om arbeid med personer som utøver vold vil bli gitt i veilederen. Veilederen vil kunne bidra til et nødvendig kunnskapsløft for helsepersonell. Arbeidet gjennomføres av NKVTS og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
En pågående prioritering er satsning på Sinnemestringsmodellen utviklet ved Brøset. Sinnemestringsmodellen er en spesialisert behandlingsmodell for voldsutøvende kvinner og menn. Sinnemestringsmodellen videreføres som et av tiltakene i Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Avdeling Brøset ved St. Olavs hospital og RVTSene har etablert et undervisningsprogram for tjenestesteder som møter voldsutøvere innen psykisk helse og rus i kommunene, barnevernet i kommunene, familievernkontor, og distriktspsykiatriske senter (DPS) i spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Tjenestestedene forplikter seg til å starte mestringsgrupper / behandling i sine virksomhetsplaner.
På landsbasis er det utdannet ca. 450 sinnemestringsterapeuter (pr 2018, inkludert 134 terapeuter fra 2016). I dag gir 28 av landets familievernkontorer et behandlingstilbud etter sinnemestringsmodellen. Oversikten over hvilke steder finnes på www.sinnemestring.no
Voldsutøvere er en sammensatt gruppe både med og uten psykiske lidelser/ rusproblemer. De har partnere, ofte barn og et godt funksjonsnivå (arbeide, skole etc.). De fleste som søker sinnemestringsbehandling etter Brøsetmodellen utøver situasjonsbestemt vold (fysisk, psykisk, seksuell, eller materiell vold).
Faglig råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse – bruk av strukturerte verktøy (IS-2661) ble utgitt av Helsedirektoratet i våren 2018. Målet med de faglige rådene er tidlig identifikasjon av voldsrisiko hos pasienter med en alvorlig psykisk lidelse, og tidlig intervensjon/ behandling for å forebygge voldshandlinger. Hovedmålgruppen for disse faglige rådene er behandlere i psykisk helsevern og helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De faglige rådene er normerende for helsetjenestene.
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne og Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble nylig lansert. I kartlegging og utredning av pasienter blir voldsutøvelse kartlagt, samt vurdering av adekvate behandlingstiltak. Der det er behov for voldsrisikovurdering, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell. Her er det også referert til de nevnte faglige råd ved risiko for vold. Tidlig og systematisk identifisering av voldsutøvelse vil gi viktig informasjon til videre beslutningsprosess for riktig behandling.
Fordeling av ansvar og oppgaver mellom kommunale helse – og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten vil variere og må tilpasses lokale forhold. Kommunen skal, ved behov, henvise til spesialisthelsetjenesten. Personer med moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller personlighetsforstyrrelse der det er voldsproblematikk, bør vurderes av spesialisthelsetjenesten.
Voldsutøvelse i nære relasjoner er et folkehelseproblem og har ingen medisinsk diagnose. I utgangspunktet gis det derfor ikke rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, jf. Prioriteringsveileder - psykisk helsevern for voksne. Det er viktig å presisere at det må gjøres individuelle vurderinger for hver pasient. Prioriteringsveilederen omfatter heller ikke alle tilstander som det kan tenkes at pasienter blir henvist for til spesialisthelsetjenesten (omfatter ca. 70-80%). Det finnes mange tilstander som ikke står der eksplisitt – de skal også vurderes og prioriteres.
For pasienter med en moderat til alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk, bør det gis behandling i psykisk helsevern, hvor en både gir behandling for den psykiske lidelsen og voldstendensen. Enheter innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten har kompetanse på voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering /-behandling. DPSene har et særskilt mandat for personer med en moderat til alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.
På landsbasis bygges det også gradvis opp et behandlingstilbud i regi av familieverntjenesten og Alternativ til vold (ATV) til voksne som utøver vold. Familieverntjenesten og ATV skal begge yte et behandlingstilbud både til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier.
I tråd med Opptrappingsplan mot vold og overgrep foretar NKVTS nå en utredning av kunnskapsgrunnlag for behandling og utreder forløp for personer som utsettes for og som utøver vold. Det er mindre kunnskap om hva som er gode metoder for behandling av personer som utøver vold og overgrep. Målet vil være at blant annet spesialisthelsetjenesten kan tilby evidensbasert behandling.
Utredningen er satt i gang, men ikke avsluttet. Når dette foreligger vil Helse- og omsorgsdepartementet, i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet, vurdere nærmere hvordan tilbudet til voksne som utøver vold bør organiseres.