Grunngiving

Stortinget gjorde 4. juni 2018 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.
Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning.»

Senterpartiet gikk mot dette forslaget fordi vi fryktet at regjeringens iver for grunnrenteskatt er et ønske om å flytte penger fra kystkommunene med oppdrett til statskassen. Da regjeringen la frem mandatet ble det klart at denne frykten var berettiget. Mandatet er både omfattende og argumenterende til fordel av en ny skatt.
I debatten om saken ble det hevdet at en grunnrenteskatt kunne gå til kommunene. Det registreres at utvalget ikke er bedt om å behandle grunnrenteskatt som noe annet enn en statlig skatt.
I tillegg skal det vurderes å inkludere havbruksfondet i inntektssystemet. Det vil nulle ut verdien av fondet. Stortinget har ikke bedt om dette.