Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:42 (2018-2019)
Innlevert: 04.10.2018
Sendt: 05.10.2018
Svart på: 16.10.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil statsråden bidra til å bedre tilbudet om språkhjelp til personer med afasi, og hvordan vil han sørge for at flere logopeder blir tilgjengelige ute i kommunene for å drive opptrening med pasienter som får språkvansker etter en hjerneskade?

Grunngiving

Afasiforbundet i Norge og LHL Hjerneslag slo i 2017 alarm om det manglende tilbudet til personer med afasi. De opplever at 8 av 10 kommuner har for dårlig tilbud om språkhjelp til personer som har fått språkvansker etter for eksempel hjerneslag. Det anslås at opptil 10.000 personer lever med afasi på grunn av hjerneslag.
Språkproduksjon, språkforståelse, lesing og skriving er for mange en viktig del av rehabiliteringen etter en hjerneskade. Hvordan samfunnet legger til rette tilbud om språkhjelp kan derfor være avgjørende for en vellykket rehabilitering.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mange av landets kommuner har ikke en tilstrekkelig utbygd logopedtjeneste. Dette er beskrevet blant annet i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som ble lagt frem i Prop.1 S (2016-2017). Det er flere grunner til at tjenesten ikke er lett tilgjengelig i alle kommuner. Tjenesten som logopeder yter, kan defineres inn under helselovgivningen og opplæringslovgivningen. De ulike måtene å finansiere og organisere tjenestetilbudet på har bidratt til uklare ansvarslinjer, underdimensjonering av tjenestetilbudet, og at enkelte brukere og brukergrupper opplever å falle mellom to stoler. I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering har regjeringen fremmet flere tiltak som vil styrke fagkompetansen i kommunene. Blant annet er det etablert et stimuleringstilskudd som kommunene kan benytte til å forbedre tilbudet om for eksempel logopedtjeneste til pasienter i et rehabiliteringsforløp. I tråd med målet i opptrappingsplanen legger regjeringen opp til en økning i de frie inntektene med 100 mill. kroner i 2019.
I veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legger Helsedirektoratet til grunn at tilbud om logoped både må være tilgjengelig i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I kapitlet om ansvarsavklaring mellom helseforetak og kommuner innen rehabilitering sier Helsedirektoratet at "Kommunen bør styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til personer med sansetap, herunder logopedi og syns- og audiopedagogikk".
Når det gjelder tilgang til logopeder, er det ikke lenger et krav om å legge ved avslag på tjenesten fra kommunen for å få forhåndsgodkjenning fra Helfo før oppstart av behandling for pasienter over 18 år. Målsettingen med denne endringen er å sikre at pasienter kommer raskere til behandling hos logoped.
Fra juli 2018 ble det innført nye takster som skal stimulere logopedene til bedre samhandling med andre faggrupper innen helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen har i Prop. 1 S (2018 - 2019) satt av midler til ParkinsonNett. I dette prosjektet er logopeder en av nøkkelprofesjonene som inngår i prosjektet. Sammen med fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter, deltar logopeder i tverrfaglig kompetanseoppbygging og nettverk for å kunne bidra bedre i oppfølgingen av pasienter med parkinson. ParkinsonNett kan få betydning også for andre pasientgrupper gjennom å utvikle god klinisk praksis, hvor riktig fagperson i nettverket kommer inn til riktig tid.
Regjeringen legger opp til økt digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. For mange distriktskommuner kan logopeder som faggruppe være lite tilgjengelig. Jeg er gjort kjent med at enkelte sykehus har tatt i bruk muligheten med veiledet trening via skype. For eksempel blir enkelte afasipasienter som har vært innlagt på Sunnaas sykehus fulgt opp på rehabiliteringssenteret ved Askim Helsehus ved veiledet trening fra logoped på Sunnaas sykehus via skype. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre tilskuddet til rehabiliteringsprosjektet ved Askim Helsehus.
I tråd med regjeringens forslag har Stortinget lovfestet kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. januar 2018 følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 at kommunene må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster for å oppfylle sitt sørge for-ansvar. Fra 2020 utvides plikten til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. I forarbeidene til bestemmelsen (Prop. 71 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen) er det i punkt 3.6.1 presisert at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå direkte i lov. I forlengelsen av dette uttales det blant annet:

"En slik lovfastsatt liste over kjernekompetanse vil (…) ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra en rekke fagprofesjoner. Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenesten er omfattende og sammensatt. Kommunene må ofte ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne utøve det kommunale ansvaret på en forsvarlig måte. Utover den kjernekompetanse som en lovfestet liste vil innebære, må kommunen selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette eller inngå avtale med for å kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. En opplisting av kjernekompetanse skal slik sett ikke endre på det tjenestetilbudet kommunen ellers har plikt til å tilby."

I tråd med dette kan altså ikke en kommune la være å sørge for logopedtjenester til en pasient eller bruker dersom slik tjeneste er en forutsetning for å kunne tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester av forsvarlig kvalitet og omfang.
I opptrappingsplanen har regjeringen varslet en gjennomgang av det totale tjenestetilbudet. Regjeringen vil starte opp et arbeid for å tydeliggjøre og definere roller og ansvar for logopedtjenester innen rehabiliteringsfeltet.