Skriftleg spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:55 (2018-2019)
Innlevert: 05.10.2018
Sendt: 05.10.2018
Svart på: 12.10.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvilke faglige beregninger som ligger til grunn for kravet om at det skal kuttes fem millioner tonn CO2-ekvialenter jordbrukssektoren?

Grunngiving

Landbruket og regjeringen skal forhandle om reduksjon i utslipp av klimagasser innenfor sektoren. I Nationen 5. oktober kan en lese at regjeringens krav til klimaavtale med landbruket er et kutt på 5 millioner tonn CO2-wkvialenter over en tiårsperiode.

Bård Hoksrud (FrP)

Svar

Bård Hoksrud: Klimagassutslippene fra jordbruket utgjør om lag 8,4 pst. av de totale norske utslippene. Ser vi på perioden 1990 til 2016, har utslippene fra jordbrukssektoren blitt redusert. Reduksjonen har i all hovedsak skjedd som en følge av færre storfe, grunnet økt produktivitet i melkeproduksjonen og redusert bruk av gjødsel.

Norge har ratifisert Parisavtalen og arbeider nå for å innfri forpliktelsen om å redusere nasjonale klimagassutslipp ved en felles gjennomføring med EU i perioden 2021-2030. Klimaloven trådte i kraft 1.1.2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges nasjonale mål på klimaområdet, som ledd i en omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050.

Av politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (Jeløyaplattformen) framgår det at det skal settes sektorvise ambisjoner for kutt i klimagass-utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Dette inkluderer da også jordbruket.

Utgangspunktet for forhandlingene med jordbruksorganisasjonene om en gjensidig avtale, er at klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter til sammen i perioden 2021 – 2030. Det faglige grunnlaget for dette tallet er basert på beregninger av Miljødirektoratet.

I del IV av Klima- og miljødepartementet sin budsjettproposisjon for 2019 presenteres beregninger basert på tiltak som Miljødirektoratet vurderer har en gjennomsnittlig samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. For tiltak som krediteres jordbrukssektoren i klimagassregnskapet, er potensialet for reduserte utslipp 4,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter samlet frem til 2030, ifølge Miljødirektoratet. Jeg vil poengtere at i en avtale med jordbruket skal også sektorens bidrag til kutt i andre sektorer i klimagassregnskapet, som transport, bygg og arealsektoren (unntatt skog) inngå i reduksjonsmålet.

Det er nødvendig at begge parter gjennom sine virkemidler legger til rette for at utslippene i jordbruket reduseres. Det ligger med andre ord en gjensidighet mellom staten og jordbruket til grunn for forhandlingene om en avtale. Jeg vil også presisere at jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres, og at avtalen skal ta høyde for ny kunnskap som kommer fram underveis.