Skriftleg spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:69 (2018-2019)
Innlevert: 08.10.2018
Sendt: 09.10.2018
Svart på: 17.10.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Er statsråden fornøyd med utviklingen hva gjelder antallet nye uføretrygdede de siste årene, og mener statsråden det gjøres nok for å bidra til å bringe folk ut i arbeid fremfor uføretrygd?

Grunngiving

I budsjettproposisjonen for arbeids- og sosialdepartementets forslag til statsbudsjett for 2019 vises det til utviklingen i antallet uføre:

«I 2017 ble det 31 687 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 2269 personer sammenliknet med 2016, tilsvarende en økning på 7,7 pst.»

«I løpet av 1. halvår 2018 ble det om lag 18 100 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 13,3 pst., eller om lag 2100 personer sammenlignet med tilsvarende periode i 2017.»

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Ved utgangen av juni 2018 mottok om lag 332 100 personer uføretrygd, eller 9,8 pst. av befolkningen i alderen 18-67 år. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2017. Utviklingen i én helserelatert ytelse har nær sammenheng med utviklingen i en annen. Veksten i antall mottakere i 2018 har sammenheng med høy overgang fra arbeidsavklaringspenger, hvor det har vært en sterk nedgang i antall mottakere så langt i 2018. Blant de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 4. kvartal 2017, mottok i underkant av 32 prosent uføretrygd (uten å kombinere dette med arbeid) seks måneder senere. Økningen i antall uføre henger også sammen med at antallet som fyller 67 år og dermed går over på alderpensjon er blitt redusert de siste årene.

Andel mottakere av helserelaterte ytelser i pst. av befolkningen i alderen 18 – 66 år, var 16,9 pst. ved utgangen av 2017, og er 0,2 prosentpoeng lavere enn i 2016. Andelen av befolkningen som mottar en helserelatert ytelse har vist en avtakende tendens etter 2010 og var i 2017 på sitt laveste nivå i løpet av perioden 2001 til 2017.

Høy sysselsetting er en hjørnestein i det norske samfunnet. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengig av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet. En forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å stimulere til økt arbeidsinnsats i befolkningen. Dette demper økningen i framtidige kostnader og bidrar til å sikre mer bærekraftige velferdsordninger. Regjeringen har gjort flere justeringer i inntektssikringsordningene for å motvirke passive stønadsforløp og tilrettelegge for overgang til arbeid. Innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og omleggingen av arbeidsavklaringspenger er eksempler på dette. I tillegg er ungdomsinnsatsen som regjeringen iverksatte i 2017, nå etablert i hele landet og foreslått videreført i 2019. Gjennom ungdomsinnsatsen er NAV-kontorene styrket med kompetanse og ressurser til tverrfaglige ungdomsteam og ungdomskontakter. Dette for at unge som er registrert i NAV ikke skal bli gående passive, men raskt få arbeidsrettet hjelp fra NAV. Målet er fullført utdanning og arbeid. Videre innførte regjeringen forsterket innsats for dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden fra 2. halvår i 2017. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av ytelsen skal få oppfølgingssamtaler for å motiveres til forsterket jobbsøking.

Et av hovedmålene med uføreformen som ble innført i 2015 var å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt. Uføretrygdede skal ha trygghet til å prøve seg i arbeidslivet uten at dette får negative konsekvenser for dem, noe som gir bedre insentiver for uføre til å utnytte sin restarbeidsevne. Det tidligere systemet med automatisk revurdering av uføregraden ved inntekt ut over friinntekten er falt bort. Uføre kan nå selv tilpasse arbeidsinntekten ut fra egne muligheter, og ikke til begrensninger i regelverket. Selv om det fortsatt er kort tid siden uførereformen trådte i kraft, peker resultatene så langt i riktig retning. En ny analyse gjort ved Universitetet i Bergen viser at uføretrygdede i større grad bruker sin restarbeidsevne etter uførereformen. Effekten har vært størst for unge, 100 prosent uføre menn, som har økt sin arbeidsdeltakelse med 3,1 prosentpoeng og har økt sine arbeidstimer med 2,8 timer i uken.

Et inkluderende arbeidsliv er viktig for å sørge for at flest mulig kommer ut i arbeid. I dag står altfor mange mennesker utenfor arbeidslivet i Norge – mennesker som kan og vil bidra. Derfor tok Regjeringen i 2018 initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber. For å støtte opp under arbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv, nedsatte også Regjeringen en ekspertgruppe (Sysselsettingsutvalget) i januar 2018 som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid.

Jeg vil samtidig opplyse om at Oslo Economics og Frischsenteret har blitt gitt i oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet å undersøke årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant unge. De skal levere sin rapport i juni 2019.