Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:81 (2018-2019)
Innlevert: 09.10.2018
Sendt: 10.10.2018
Svart på: 18.10.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvorfor har ikke statsråden klart å innfri den gylne regel, som han selv innførte, når det gjelder psykisk helse, og kan han innen markeringen av verdensdagen for psykisk helse i 2019 love at den gylne regel da vil være fulgt opp?

Grunngiving

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Ifølge Folkehelseinstituttet registreres det hvert år mellom 500 og 600 selvmord i Norge. De sier samtidig at det er vanlig å anta at det er ti ganger så mange selvmordsforsøk som selvmord. Langt flere sliter med den psykiske helsen, noe som bidrar til redusert livskvalitet for den enkelte. En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at veksten i somatikken har vært fem ganger så stor som i psykisk helsevern i perioden 2013-2017. Dette er ikke i tråd med «den gylne regel» som statsråden selv har vært med på å innføre. Dagens Medisin har 16. august gjengitt at helseministeren under Arendalsuka selv har kommentert bruddet på den gylne regel med at: «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur.» Det interessante er imidlertid hva slags grep statsråden nå vil foreta for å rette opp i den manglende satsingen innen psykisk helsevern.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig som representanten Mørland viser til i sitt spørsmål at det var regjeringen Solberg som fra 2014 gjeninnførte regelen om at veksten i spesialisthelsetjenesten skulle være større for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hver for seg enn for somatikken ("den gylne regel") – målt på regionnivå.
Begrunnelsen for denne regelen, som ble innført av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen, var erkjennelse av at psykisk helsevern og TSB ikke fikk tilstrekkelig prioritet i spesialisthelsetjenesten. Gjeninnføringen av denne regelen er derfor svært viktig for denne regjeringen og har også ført til betydelig større oppmerksomhet om psykisk helsevern og TSB.
Innfrielsen av regelen har ikke vært slik jeg har forventet meg. Så er det grunn til å si at regelen fra år til år i varierende grad har blitt innfridd blant de regionale helseforetakene, men ingen RHF har over tid vist tilfredsstillende utvikling. Frem til 2018 er det likevel grunn til å hevde at regelen - i stort - har blitt innfridd for TSB.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom styringsdialogen fulgt tett opp dette styringskravet overfor RHF. Jeg vil i løpet av høsten vurdere behovet for å videreutvikle styringskravet og oppfølgingen av dette i 2019 i lys av resultatene for 2018.
I representant Mørland sin begrunnelse for sitt spørsmål berøres også antall selvmord og selvmordsforsøk i Norge. Det at mennesker opplever at livet er så belastende at de velger selvmord som en utvei, er en stor utfordring for vårt samfunn. Denne regjeringen arbeider for at alle mennesker skal få mestre og leve det livet de selv ønsker. Det handler om å legge til rette for et verdig liv, gode oppvekstmiljøer, gode barnehager og skoler uten utestengning og mobbing, inkluderende samfunns- og arbeidsliv, gode sosiale nettverk og trygghet for at gode helsetjenester er lett tilgjengelig.
Psykiske helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Det har vi slått fast i regjeringsplattformen. Vi jobber både generelt med psykisk helse og spesifikt selvmordsforebyggende. Det er igangsatt et nytt nasjonalt arbeid for forebygging av selvmord, etter at den forrige handlingsplanen utløp i 2017. Videre er det store pågående arbeider for å forbedre befolkningens psykiske helse og behandlingstilbudet. Jeg kan nevne at vi nå holder på å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, en ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan der også psykisk helse er et viktig tema. Avslutningsvis vil jeg også nevne at vi nå innfører pakkeforløp for psykisk helsevern og rusbehandling for å få et mer likeverdig tilbud og mer systematisk utredning og behandling. Vi vet at mange pasienter med psykisk lidelser og ruslidelser ønsker å bli mer involvert i eget behandlingsopplegg. Pakkeforløpene skal sørge for dette. Det er brukerne som er eksperter på eget liv. Vi må involvere dem mer i egen behandling.