Skriftleg spørsmål fra Kari-Anne Opsal (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:95 (2018-2019)
Innlevert: 10.10.2018
Sendt: 11.10.2018
Svart på: 18.10.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Kari-Anne Opsal (A)

Spørsmål

Kari-Anne Opsal (A): I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen å halvere budsjettposten som er avsatt til næringstiltak i fiskeriene. Denne posten gjelder bl.a. bevilgninger til føringstilskuddet, for frakt av fersk fisk. Tilskudd til selfangst skal iflg. Prop. 1 prioriteres under posten, noe som innebærer at føringstilskuddet blir mer enn halvert.
Hvilke konsekvenser vil et slikt kutt få for fiskemottakene på land, men også for strukturen på fiskeflåten?

Grunngiving

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til store kutt i bevilgningene til fiskeriene. Regjeringen vil bl a fjerne tilskuddet til velferdsstasjoner for fiskere, noe som naturlig nok har gitt sterke reaksjoner. I tillegg foreslås det å nærmest halvere tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene. Denne budsjettposten dekker bl.a. tilskudd til selfangst, garantilotten og føringstilskuddet. Rammen for føringstilskuddet for inneværende år er, iflg. Prop. 1, på 30,2 mill. Nå foreslår regjeringen å bevilge totalt 16,8 mill. til hele posten, og poengterer at tilskudd til selfangst skal prioriteres under posten. Dette innebærer at midlene til føringstilskudd vil bli mer enn halvert. Spørsmålet gjelder hvilke konsekvenser dette vil få for fiskemottakene på land, og om det vil påvirke strukturen på fiskeflåten at fisken ev må fraktes over større avstander.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Føringstilskuddet er primært et frakttilskudd, men omfatter flere ulike ordninger. Målsettingene for tilskuddet er i hovedsak distriktspolitiske gjennom å bidra til opprettholdelse av lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur. Å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljøer er fremdeles viktige målsettinger for regjeringen, men samtidig er det viktig å legge til rette for omstilling, også i sjømatnæringen. Det betyr at vi også må se på om ordninger som føringsstilskuddet fungerer godt etter sin hensikt.

Den største ordningen under føringstilskuddet er føring av fersk fisk. Ordningen innebærer at det gis tilskudd til å dekke en andel av transportkostnaden ved å frakte fisk med bil fra mottaksstasjon, som kun er midlertidig landingssted for fisken, til et produksjonsanlegg. Ordningen skal bidra til at det opprettholdes et høyt antall mottaksstasjoner, slik at den minste flåten slipper å gå store avstander for å levere sine fangster. Lignende ordninger finnes også for taskekrabbe og kystreker, i tillegg til at det er egne ordninger for kongsnegl, føring av låssatt sild, makrell og hestemakrell, føring av låssatt sei og kryss- og overskuddsføring mellom produksjonsanlegg.

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i 2017 utført en evaluering av føringstilskuddet. Jeg mener at det på bakgrunn av evalueringen er grunnlag for å målrette og med det begrense størrelsen på tilskuddsordningen. Ordningen for føring av fersk fisk fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg vil langt på vei kunne opprettholdes, men det vil da gå på bekostning av de øvrige ordningene. En måte å målrette ordningen på kan også være å sikre at støtten kun går til de mest marginale mottakene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme nærmere tilbake til oppfølgingen av evalueringen i løpet av høsten. Jeg vil også invitere salgslagene til å komme med innspill til hvordan midlene bør fordeles på salgslag og ordninger.