Skriftleg spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:137 (2018-2019)
Innlevert: 12.10.2018
Sendt: 15.10.2018
Svart på: 22.10.2018 av helseministeren Bent Høie

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): VG skriver 10.10.18 om en 8 år gammel gutt med store behov for helsehjelp og hans mor, der Moss kommune ikke følger spesialisthelsetjenestens klare råd om at hjelpen de tilbyr er uforsvarlig og kan medføre alvorlig fare. Fylkesmannen som behandler klage på saken skriver at "Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer ikke en rett til en optimal ytelse og livsstandard(..)".
Mener statsråden at lovverket i tilstrekkelig grad gir barn med store helsebehov hjelpen de trenger i kommunene?

Grunngiving

VG skriver onsdag 10. Oktober om en familie fra Moss med et barn som trenger livsnødvendig helsehjelp. Tjenesten Moss kommune tilbyr gjennom hjemmetjenesten setter ifølge spesialisthelsetjenesten barnet for unødvendig og uakseptabel fare, men kommunen og første vedtak fra fylkesmannen mener ordningen er forsvarlig. Det har ført til spørsmål om lovverket er tydelig nok for ekstra pleietrengende barn som trenger ordninger fra sin kommune.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Av loven følger videre at tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, og at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Disse pliktbestemmelsene for kommunen korresponderer med en tilsvarende rett for pasient og bruker i pasient- og brukerrettighetsloven.

Hva som er forsvarlige og adekvate tjenester må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, og der en må ta utgangspunkt i pasient/brukers tjenestebehov. Både uttalelser fra spesialisthelsetjenesten, preferanser/erfaringer og ønsker fra pasienten og dennes pårørende, vil være del av en større helhetsvurdering når man ser på hvorvidt et tjenestetilbud anses som forsvarlig eller ikke. Det samme vil gjelde om tjenesten ytes med tilstrekkelig bemanning og med riktig kompetanse.

Det vil kunne oppstå uenighet mellom kommunen og pasienten og dennes pårørende om hvorvidt tjenestetilbudet er forsvarlig eller ei. Disse sakene kan bringes inn for fylkesmannen som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen har tilgang både på juridisk og helsefaglig ekspertise som kan vurdere den enkeltes tjenestetilbud sett opp mot de krav til faglige standarder som gjelder innenfor helse- og omsorgstjenesten. Som eldre- og folkehelseminister må jeg forholde meg til de faglige vurderinger tilsynsmyndigheten foretar. Jeg forstår imidlertid av VGs dekning av saken den. 16. oktober 2018 at denne gutten sin sak nå er oversendt til Statens helsetilsyn med anmodning om at man ser på Fylkesmannens vurdering på nytt.

For å sikre gode og forsvarlige tjenester innførte regjeringen 1. januar 2017 ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften setter tydelige krav til ledelsen i bl.a. sykehjem, og slår fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. God ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok. Videre utdyper den kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Den gjør det også lettere å slå fast hvem som har det overordnede ansvaret i kommunene og på sykehusene. Forskriften vil være av stor betydning for alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten, og er et viktig virkemiddel for å sørge for at de utøvende tjenester etterlever krav som finnes i lovgivningen på dette området.