Skriftleg spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:139 (2018-2019)
Innlevert: 12.10.2018
Sendt: 15.10.2018
Svart på: 19.10.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvorfor har ikke regjeringen økt potten til rettighetshavere når selve ordningen er utvidet til å gjelde flere aktører?

Grunngiving

Fra 1 juli 2018 trådte den nye åndsverksloven i kraft, og kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk ble da utvidet til å også omfatte litterære og visuelle verk. At ordningen er utvidet er konkret omtalt i statsbudsjettet. Det som derimot ikke er omtalt er hvorfor departementet ikke har økt tildelingen av midler nå som mengden rettighetshavere og verk som er omfattet av ordningen har økt betydelig. Konsekvensen av dette er at det i realiteten er gjennomført et stort vederlagskutt til hele rettighetshaverfeltet.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Åndsverkloven tillater at den enkelte tar gratis kopier av åndsverk til privat bruk. Slik var det etter åndsverkloven av 1961, og slik er det etter åndsverkloven av 2018. Fordi åndsverkloven tillater dette, har rettighetshaverne iht. en EØS-forpliktelse mottatt årlig kompensasjon over statsbudsjettet siden 2005. Kompensasjonen er todelt og består av en individuell del som forvaltes av Norwaco, og en kollektiv del som forvaltes av Fond for lyd og bilde.

I 2005 ble det lagt til grunn at det bare lå til rette for individuell fordeling til rettighetshavere i lydopptak og film. Derfor har Norwaco-delen så langt vært forbeholdt disse rettighetshaverne, mens andre rettighetshavere har vært henvist til den kollektive ordningen. I arbeidet med ny åndsverklov kom det frem at det nå også ligger til rette for individuell fordeling til rettighetshavere til litterære og visuelle verk. Etter den nye åndsverkloven er derfor rettighetshavere til slike verk også inkludert i den individuelle ordningen.

Det som skal kompenseres, er lovens adgang til kopiering og den kompensasjonsberettigede kopieringen som skjer med hjemmel i loven. Her er det ikke gjort endringer i den nye loven som tilsier at kompensasjonen skal økes – kopieringsadgangen er tvert imot videreført uendret. Den nye åndsverkloven tillater altså ikke mer kopiering som skal kompenseres enn den gamle gjorde, men teknisk utvikling har gjort at kompensasjonen i større grad kan fordeles individuelt. At det nå ligger til rette for individuell fordeling til flere rettighetshavere enn tidligere, sier imidlertid ikke noe om kopieringens omfang, og er heller ikke noe som skal kompenseres.

I Norge utgjør den individuelle og kollektive delen i fellesskap den samlede kompensasjonen for all kopiering til privat bruk som loven tillater. I forslaget til statsbudsjett for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet, er det foreslått 49,2 mill. kroner via Norwaco og 42,8 mill. kroner via Fond for lyd og bilde, herunder 3 mill. kroner i økning. Dette gir en samlet kompensasjon på 92 mill. kroner, som er høyt over det nordiske gjennomsnittet.

Etter min vurdering er det altså ikke grunnlag for å hevde at den samlede kompensasjonen må økes. Det er imidlertid naturlig å se nærmere på betydningen av at rettighetshaverne til litterære og visuelle verk blir omfattet av den individuelle ordningen, slik at systemet er godt tilpasset den nye utviklingen.