Skriftleg spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:149 (2018-2019)
Innlevert: 16.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Svart på: 24.10.2018 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hvis EØS-EFTA-landene og EU forhandler avtalene med Storbritannia uavhengig av hver andre, kan ikke det føre til ulikheter i avtalene og en fragmentering i det indre marked, der opptjente EØS-rettigheter behandles annerledes enn EU-rettigheter og innebære en tilsidesettelse av EØS-avtalens grunnprinsipper om homogenitet og likebehandling?

Grunngiving

EU har åpnet for at Storbritannia (UK) og EØS-EFTA-landene kan starte forhandlinger før Storbritannias EU-medlemskap er opphørt, 29. mars 2019, bl. a Om "citizens right and on other issues", kfr. Rådets vedtak. Et av de viktigste punktene i utmeldelsesavtalen gjelder rettighetene til EU-borgere i UK og visa verca. Ut fra signaler fra EU må det antas at disse rettighetene også en ment å omfatte EØS-EFTA-landenes borgere. Rettigheter som de som omfattes, kan oppebære livet ut. Det er derfor viktig at disse er forankret i juridisk udiskutable avtaler.

UKs utmeldelse av EU har fulgt traktatens bestemmelse i TEU art 50 med 2 år skriftlig varsel. EØS-avtalen har en tilsvarende bestemmelse i artikkel 27, hvor varselet skal gis 12 mnd. på forhånd og at det da skal sammenkalles til en konferanse mellom de gjenværende partene i EØS.

Det er utvilsomt at når UK forlater EU, forlater det også EØS. Men UK har ikke gitt et varsel om uttreden av EØS-avtalen. Dermed er det heller ikke avholdt en "diplomatisk konferanse" mellom EFTA-landene og EU for å drøfte nødvendige endringer i avtalen. Mekanismen i art 127 skal sikre EFTA-statenes deltakelse i Brexit-prosessen. I samsvar med homogenitetsmålsettingen i det indre marked beskriver bestemmelsen EU- og EFTA-pilarene som en samlet blokk i det tilfelle at en stat forlater EØS-samarbeidet. Prosessen rundt britenes uttreden er derved preget av ulik håndtering i EU og i EFTA-pilaren.

At art 127 ikke er utløst og prosedyrene den foreskriver ikke er fulgt, innebærer at EFTA-landene ikke har vært så tett på forhandlingsprosessen mellom EU og UK som de kunne og burde vært. Når det nå åpnes for forhandlinger mellom UK og EØS-EFTA-landene, ikke bare om en framtidig handelsavtaler, men også "borgernes rettigheter og andre forhold", legges det opp til en prosedyre på tvers av grunnprinsippet i bestemmelsene. De rettspolitiske hensynene bak TEU art 50 gjør seg gjeldende med samme tyngde for hele EØS. Oppdelingen av forhandlingene med UK kan derfor ikke sies å være i samsvar med EU og EØS-rettens krav til "an orderly withdrawel" og ivaretakelse av hele EØS-markedets integritet. Justisdepartementet sendte 4.11.18 ut høringsnotatet "Brexit - behov for lov- og forskriftsendringer". Det bygger på løsninger det er uenighet om. Ledende EU-professorer ved Det juridiske fakultet, UiO, er uenig i de tolkningene høringsnotatet bygge på, kfr artikkelen "Norge bør slutte seg til Brexit-avtalen" av Mads Andenæs, Tarjei Bekkedal og Christoph Hillion, i Aftenposten 27. mai 2018. Det synes etter deres syn å være tatt valg som ikke lar seg begrunne rettslig, selv om det fremstilles som det. Viser det seg å være korrekt, svekkes vernet om norske interesser, noe som vil være alvorlig. Skal håndteringen av Brexit bli vellykket og stå seg rettslig, vil prosessen fram mot utmeldelse kreve en langt tettere samordning mellom EU og EFTA-pilaren enn tilfelle har vært til nå. Det blir ikke mindre uheldig om dette bygge spå jordiske vurderinger som viser seg ikke å være holdbare.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Det er regjeringens klare siktemål for avtaleforhandlingene å sikre at det gjelder like regler i hele EØS-området. Avtaleforhandlingene som gjelder borgernes rettigheter og andre EØS-relevante utfasingsbestemmelser foregår derfor sammen med de andre EØS/EFTA-landene. Når Storbritannia trer ut av EU 29. mars 2019 klokken 23:00 britisk tid trer landet samtidig ut av alle avtaler med tredjestater som Storbritannia er tilsluttet gjennom sitt EU-medlemskap. Dette innbefatter EØS-avtalen. Artikkel 127 i EØS-avtalen fastslår riktignok at det kreves en form for skriftlig varsel eller notifisering når en avtalepart vil tre ut av EØS, og det er foreløpig ikke mottatt noen slik notifisering, men når UK opphører å være EU-medlem opphører også deres medlemskap i EØS. Det er i forhandlingene mellom Storbritannia og EU oppnådd foreløpig enighet om at EU-retten fortsatt skal gjelde for Storbritannia i en overgangsperiode frem til 31. desember 2020 selv om de ikke lenger er medlem av EU. Overgangsperioden er betinget av at EU og Storbritannia lykkes med å få på plass en utmeldingsavtale. Det er del av denne enigheten at Storbritannia i overgangsperioden også skal være bundet av forpliktelser i EUs tredjelandsavtaler, inkludert EØS-avtalen. Det er videre enighet mellom EU og Storbritannia om hvilke rettigheter unionsborgere og britiske statsborgere som ved overgangsperiodens utløp har utøvet retten til fri bevegelse, skal ha. Tilsvarende gjelder også for deres familiemedlemmer. Det er også enighet om en rekke andre utfasingsbestemmelser. Som en konsekvens av at Norge ikke er medlem av EU, er vi ikke part i brexit-prosessen og deltar ikke i forhandlingene. En avtale mellom Storbritannia og EU vil derfor ikke være bindende for Norge. Det er imidlertid et klart siktemål for regjeringen at de uttredelsesbestemmelsene som avtales mellom EU og Storbritannia, som er relevante for Norge, også skal reflekteres i en avtale mellom Norge og Storbritannia. Inkludert at alle avtaler som Storbritannia er tilsluttet gjennom sitt EU-medlemskap skal gjøres gjeldende som om landet fortsatt var EU-medlem også i overgangsperioden. Særlig viktig er det at norske statsborgere med lovlig opphold i Storbritannia ved overgangsperiodens slutt får samme rettigheter som EU-landenes statsborgere vil få i henhold til utkastet til avtale mellom EU og Storbritannia. Det vil si at rettigheter opparbeidet i alle nåværende EØS-land skal videreføres gjennom avtalen. Norge og de andre EØS/EFTA-statene er enige med Storbritannia om at et slikt avtaleverk skal inngås og forhandlinger om dette er nær sin avslutning. Men ettersom utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU som skal legges til grunn for vår avtale fremdeles ikke er på plass, er prosessen på vår side heller ikke sluttført. Før avtalen kan fullføres må avtalen mellom EU og Storbritannia være ferdigstilt.