Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Dokument nr. 15:173 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Svart på: 26.10.2018 av helseminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): På verdensdagen for psykisk helse, fikk ansatte på DPS i Valdres og Otta, og på TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) på Reinsvoll Sykehus beskjed om at det er foreslått kutt på deres arbeidsplasser.
Hvorfor blir det kuttet i rusplasser, hvorfor blir psykisk helse nedprioritert og DPSer lagt ned, og har regjeringen tatt hensyn i statsbudsjettet til at kostnadene for disse kuttene ender hos kommunen?

Grunngiving

På verdensdagen for psykisk helse, fikk ansatte på DPS i Valdres og Otta, og på TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) på Reinsvoll Sykehus, beskjed om at Sykehuset Innlandet foreslår kutt på deres arbeidsplasser. Jf. oppslag i Oppland Arbeiderblad, Gudbrandsdølen Dagningen og Avisa Valdres denne uken.
De foreslåtte kuttene er:

- 5 av 15 sengeplasser på TSB Reinsvoll Sykehus foreslås nedlagt.
- Døgnplasser Lillehammer avd. Otta foreslås nedlagt.
- Døgnplasser Valdres foreslås nedlagt.

Dette vil få konsekvenser for hele psykiatritilbudet i Oppland. TSB på Reinsvoll Sykehus er en post som er etterspurt, og som drives kostnadseffektivt. Det er 27 personer på venteliste til TSB pr. 10.10.18, de har lavest bemanning i TSB og meget høyt belegg. Rundt 60 % av de som står på venteliste, er til denne enheten.
De har 1,9 i bemanningsfaktor, mot 2,9 på de som har mest i deres avdeling. De har hatt over 80 % belegg over tid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For denne regjeringen er psykisk helse og rus særlig høyt prioriterte områder. Derfor fremmet vi en forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet (Prop. 15S (2015-2016) og som ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Denne planen skal vare ut 2020, og i planperioden skal rusfeltet tilføres totalt 2,4 mrd. kroner for i det alt vesentligste å styrke tjenestene i kommunene.
I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for rusavhengige
(TSB) som følge av den gylne regel. Denne regelen innebærer at psykisk helsevern og TSB hver for seg skal ha høyere vekst enn for somatikken. I Prop 1S (2018-2019) fremgår det at prioriteringen av TSB i spesialisthelsetjenesten sikres gjennom en høyere prioritet enn somatikk og er beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2019.
De regionale helseforetakene har ansvar for å vurdere kapasitet og innhold i de tjenestene de tilbyr rusavhengige i egen helseregion. Når det gjelder representanten Moxnes sitt spørsmål om konkrete endringer av tilbudene innen TSB, er jeg orientert av Helse Sør-Øst RHF i sakens anledning.
Helse Sør-Øst opplyser at spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern har senger på to nivåer. Døgnplasser på sykehus og ved DPS med poliklinisk og ambulant dag- og døgntilbud. Utviklingen de siste årene har gått i retning av økning i den polikliniske og ambulant behandlingen, og mindre bruk av døgnplasser.
Ved Sykehuset Innlandet har oppbygging og omstilling av tilbud fulgt overordnede krav til fordeling mellom sykehus og DPS. Sykehuset Innlandet har hittil redusert sengekapasiteten forholdsmessig mer på sykehusnivå enn på DPS-nivå. Sammenligninger gjort i Helse Sør-Øst i 2018, viser at Sykehuset Innlandet ligger høyere på drift og bruk av døgnbehandling ved de distriktpsykiatrisk sentrene enn andre helseforetak i regionen, og noe lavere på poliklinisk behandling. Nivået på sykehussenger innenfor psykisk helsevern er sammenlignbart med andre helseforetak.
Sykehuset Innlandet opplyser at de følger en ønsket utvikling mot mer poliklinisk og ambulant behandling, og vil opprette samhandlingsteam med kommunene for å oppnå bedre sammenheng i tjenestilbudet og dermed en mindre avstand mellom helsetilbud i kommuner og sykehus. Helse Sør-Øst RHF mener at Sykehuset Innlandet på denne måten følger en ønsket og faglig utvikling som skal gi innbyggerne i Oppland et bedre helsetilbud.
Helse Sør-Øst RHF har også gitt en nærmere orientering om situasjonen ved de institusjoner som representanten Moxnes omtaler i sin begrunnelse for sitt svar.
Helse Sør-Øst opplyser at tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene ved Sykehuset Innlandet utvikles ved å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Det pågår en prosess om utvikling av tilbudet og samlokalisering av DPS Gjøvik, Aurdal og Valdres lokal-medisinske senter, og en samlokalisering av DPS Lillehammer, Bredebygden og Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Distriktpsykiatrisk senter har polikliniske og ambulante tjenester og dag- og døgntilbud til pasienter med psykiske lidelser som har behov for utredning og behandling.
Sykehuset Innlandet vil innenfor psykisk helsevern fortsette å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Gjennomgang av forbruksmønster har vist at det er de elektive DPS døgninnleggelser som må reduseres. Dette mener Sykehuset Innlandet er en riktig faglig utvikling og i tråd med andre helseforetak i Helse Sør-Øst. Døgndriften på DPSene foregår i dag på så mange steder at det øker sårbarheten i driften. Enkeltspesialister bærer hele døgntilbudet på enkeltenheter. I dag har Sykehuset Innlandet DPS-døgndrift på syv ulike lokalisasjoner.
Helse Sør-Øst opplyser videre at både DPS Lillehammer og DPS Gjøvik har døgndrift på to behandlingssteder. Tilbudet er i dag differensiert på diagnose/problemstillinger hvor akuttilbudene ligger på henholdsvis Lillehammer og Gjøvik, mens Bredebygden og Aurdal har elektiv virksomhet. Tilbudene er ikke differensiert etter pasientens bosted. Samhandlingen med kommunene og oppfølging ambulant og poliklinisk med ulike spesialtilbud, er i økende grad viktig for pasientgrupper med psykisk sykdom og lidelser av lengre varighet. Sykehuset Innlandet ønsker derfor å utvikle tjenestene slik at det legges bedre til rette for dette. Dette betyr at DPS Gjøvik sin virksomhet i Aurdal ønskes samlokalisert med Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes. Denne samlokaliseringen skal utvikles videre for befolkningen i Valdres i samhandling med kommunene. Sykehuset Innlandet ønsker å vurdere behovet for døgnplasser samlokalisert ved Valdres lokalmedisinske senter, både med tanke på antall og type døgnplasser.
Helse Sør-Øst informerer at foretaket ønsker å utvikle DPS Lillehammer sin virksomhet i Nord-Gudbrandsdal på samme måte. Her ligger allerede poliklinikken samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter og døgnenheten har startet et omfattende ambulant tilbud til pasienter i Nord- Gudbrandsdal som ønskes samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta. Foretaket fortsetter dialogene med kommunene for å vurdere spesialisthelsetjenesten kan bidra med et døgntilbud i samarbeid med kommunene på det lokalmedisinske senteret på Otta.
Når det gjelder TSB Reinsvoll Sykehus uttaler Helse Sør-Øst at Avdeling TSB er en tverrgående avdeling i Sykehuset Innlandet med døgnposter på både Reinsvoll og Sanderud for hele Innlandet. Totalt ivaretar disse enhetene kjerneoppgavene innenfor døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), avrusning, spesialisert utredning og korttidsbehandling.
Enhetene for avrusning og spesialisert utredning ligger på Sanderud og enhet for korttids-behandling ligger på Reinsvoll. Bemanningsfaktor varierer ut i fra kjerneoppdraget. Totalt har TSB i dag 34 døgnplasser. Når Kongsvinger opptaksområde går til Ahus i 2019, vil behovet for døgnplasser innen TSB reduseres med ca. 15 %, dvs. 5 plasser. Ved å foreslå dette nedtaket hvor korttidsenheten fortsetter med en reduksjon fra 15 til 10 sengeplasser, sikrer helseforetaket fortsatt alle kjerneoppgaver med spesialiserte enheter. Ventelistene til alle elektive døgnenheter varierer fra uke til uke. Sykehuset Innlandet vil nå se nærmere på intern organisering av pasientforløpene for å utnytte kapasiteten så godt som mulig og for å se om det er avbøtende tiltak som må gjøres som følge av endringen.
På grunnlag av orienteringen fra Helse Sør-Øst er vurderingen at endringene ikke innebærer en svekkelse av tilbudet til rusavhengige, men at tilbudet blir bedre tilpasset pasientgruppens behov. Slik det fremgår av redegjørelsen legges det også opp til tettere dialog med kommunene, noe som er av stor betydning for god oppfølging i kommunene, med hjelp av spesialisthelsetjenesten der dette er nødvendig.