Grunngiving

Dagens grense for avgiftsfri innførsel av drivstoff ble vedtatt for 16 år siden. Begrunnelsen for det som den gang var en heving av grensen fra 200 til 600 liter, var at kontroll var så kostbart at det ikke ble ansett å være kostnadssvarende jevnført med den den gang i omfang relativt ubetydelige konkurranseskjevhet avgiftsfri innførsel innebar. Siden den gang har det foregått en betydelig utvikling både med tanke på omfanget og karakteren til priskonkurransen i fraktmarkedet og for Tolletatens muligheter til og kostnader ved kontroll. De to mest fundamentale endringene er EUs østutvidelse i 2004 og innføringen av obligatorisk Autopass-brikke for tunge kjøretøy fra 2015.
Norske selskaper har de siste årene opplevd betydelig økt konkurranse fra utenlandske aktører som utnytter EUs regler om kabotasje til å kunne utføre betydelig fraktvirksomhet i Norge under gunstigere rammebetingelser enn sine norske konkurrenter. Blant annet kan de operere med helt andre lønns- og arbeidsvilkår enn norske selskaper. I dette bildet spiller muligheten til avgiftsfri innførsel av drivstoff en mindre, men ikke ubetydelig rolle.
Statsråden bes vurdere ulike løsninger for å avhjelpe konkurransevridningen dagens regelverk for drivstoffimport innebærer. Særskilt bes det om at det vurderes om det kan innføres en enkel og kostnadseffektiv løsning der man ved innpassering til Norge belastes med avgifter tilsvarende differansen mellom avgiftene i Norge og landet det passeres inn fra, multiplisert med kjøretøyets maksimale tankapasitet (ev. nedjustert med en skjønnsfastsatt faktor). Det kan også vurderes om det skal gis tilsvarende rabatt (refusjon) ved passering ut av Norge, men her må det åpenbart benyttes en betydelig større nedjustering.