Grunngiving

Denne høsten har det vært store problemer knyttet til Widerøes levering av flytjenester, spesielt i Nord Norge. I følge en opptelling gjengitt i nord-norske medier hadde Widerøe 206 kanselleringer i september, fordelt på 13 lufthavner i Troms og Finnmark. Videre skal hele 12 fly ha stått på bakken samtidig, noe som Widerøe forklarte at skyldtes tekniske problemer og mannskapsmangel.
Ordførere, fylkesting, næringsliv og befolkningen har reagert kraftig på de mange og plutselige flykanselleringene fra Widerøe. Spesielt siden kanselleringene ikke synes å være knyttet til verken værforhold eller andre utenforliggende årsaker. Et uforutsigbart kortbanenett har direkte og indirekte konsekvenser for lokalsamfunnene. I nord er kortbanenettet ofte det eneste reelle transportalternativet mellom lokalsamfunnene, og kortbanenettet knytter disse lokalsamfunnene sammen med resten av Norge videre sørover. Disse transportmulighetene er viktige enten det gjelder helse-/sykehusrelaterte reiser, transport for næringslivet eller annen samfunnsnyttig aktivitet.
For å sikre et flytilbud kjøper staten tjenester gjennom såkalte FOT-ruter. Ordningen skal sikre et tilbud der det er lite sannsynlig at flyselskapene vil drive på kommersielt grunnlag. Det er ikke lenger kommersiell konkurranse på flyvninger i kortbanenettet etter at Fly Viking gikk konkurs, og staten kjøper nå såkalte FOT-ruter for over 700 millioner fra Widerøe for å sikre distriktene et flytilbud på kortbanenettet.
Da konkurransen fungerte i kortbanenettet, fra bl.a. Fly Viking, opprettet Widerøe en rekke nye kommersielle flyruter, og leverte nytt fotruteanbud i Nord-Norge som var nesten 100 millioner billigere enn foregående anbud. Men nå som det ikke lenger er konkurranse, varsler Widerøe nedleggelse av de nylig opprettede kommersielle flyrutene. Dette begrunnes i at rutene ikke er lønnsomme og at Widerøe har tapt mye penger grunnet sterk økning i avgiftsnivået på kortbanenettet de senere årene. Avgiftsøkninger på statlig kjøp av FOT-ruter kompenseres Widerøe som kjent for fra staten.
Nåværende fotruteanbud i Nord Norge er mere fleksibelt enn tidligere, noe som fra statens side var ment å legge til rette for større lønnsomhet for operatørene ved å kunne tilpasse driften bedre etter tilbud/etterspørsel, sesongsvingninger og bedre utnyttelse av materiell og personell.
Når alle elementene slås sammen i ett bilde, blir man sittende igjen med flere spørsmål. Tilliten til Widerøe svekkes ytterligere ved at Widerøe samtidig oppfattes å prioritere konkurransestrekningene på det regionale flynettet. Widerøe har en eldre flypark som er dyr i drift. Widerøe har nylig kjøpt inn nye moderne og større fly for å trafikkere de konkurranseutsatte regionale strekningene. For flyene på kortbanenettet synes de å ha valgt en annen tilnærming. Widerøe uttaler at de gjennomfører et vedlikeholdsprogram som skal forlenge levetiden til 2025.
Innbyggere og næringsliv i store deler av Nord-Norge opplever i sum at de nå har fått et mye dårligere flytilbud på kortbanenettet og at dette går utover aktivitetsnivået i samfunnet. Spesielt oppleves dette som et hinder for fortsatt vekst i en landsdel som nå har større vekst enn i resten av landet, og går så det suser.