Skriftleg spørsmål fra Jonny Finstad (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:271 (2018-2019)
Innlevert: 02.11.2018
Sendt: 02.11.2018
Svart på: 09.11.2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Jonny Finstad (H)

Spørsmål

Jonny Finstad (H): Widerøe har hatt svært mange kanselleringer i Nord-Norge.
Er statsråden bekymret for Widerøes evne til å levere stabile flytjenester på kortbanenettet, hva tenker statsråden om Widerøes gamle flypark og tilgangen til fly fremover, og hvilke særskilte rammebetingelser finnes det som legger til rette for flyvninger på kortbanenenettet?

Grunngiving

Denne høsten har det vært store problemer knyttet til Widerøes levering av flytjenester, spesielt i Nord Norge. I følge en opptelling gjengitt i nord-norske medier hadde Widerøe 206 kanselleringer i september, fordelt på 13 lufthavner i Troms og Finnmark. Videre skal hele 12 fly ha stått på bakken samtidig, noe som Widerøe forklarte at skyldtes tekniske problemer og mannskapsmangel.
Ordførere, fylkesting, næringsliv og befolkningen har reagert kraftig på de mange og plutselige flykanselleringene fra Widerøe. Spesielt siden kanselleringene ikke synes å være knyttet til verken værforhold eller andre utenforliggende årsaker. Et uforutsigbart kortbanenett har direkte og indirekte konsekvenser for lokalsamfunnene. I nord er kortbanenettet ofte det eneste reelle transportalternativet mellom lokalsamfunnene, og kortbanenettet knytter disse lokalsamfunnene sammen med resten av Norge videre sørover. Disse transportmulighetene er viktige enten det gjelder helse-/sykehusrelaterte reiser, transport for næringslivet eller annen samfunnsnyttig aktivitet.
For å sikre et flytilbud kjøper staten tjenester gjennom såkalte FOT-ruter. Ordningen skal sikre et tilbud der det er lite sannsynlig at flyselskapene vil drive på kommersielt grunnlag. Det er ikke lenger kommersiell konkurranse på flyvninger i kortbanenettet etter at Fly Viking gikk konkurs, og staten kjøper nå såkalte FOT-ruter for over 700 millioner fra Widerøe for å sikre distriktene et flytilbud på kortbanenettet.
Da konkurransen fungerte i kortbanenettet, fra bl.a. Fly Viking, opprettet Widerøe en rekke nye kommersielle flyruter, og leverte nytt fotruteanbud i Nord-Norge som var nesten 100 millioner billigere enn foregående anbud. Men nå som det ikke lenger er konkurranse, varsler Widerøe nedleggelse av de nylig opprettede kommersielle flyrutene. Dette begrunnes i at rutene ikke er lønnsomme og at Widerøe har tapt mye penger grunnet sterk økning i avgiftsnivået på kortbanenettet de senere årene. Avgiftsøkninger på statlig kjøp av FOT-ruter kompenseres Widerøe som kjent for fra staten.
Nåværende fotruteanbud i Nord Norge er mere fleksibelt enn tidligere, noe som fra statens side var ment å legge til rette for større lønnsomhet for operatørene ved å kunne tilpasse driften bedre etter tilbud/etterspørsel, sesongsvingninger og bedre utnyttelse av materiell og personell.
Når alle elementene slås sammen i ett bilde, blir man sittende igjen med flere spørsmål. Tilliten til Widerøe svekkes ytterligere ved at Widerøe samtidig oppfattes å prioritere konkurransestrekningene på det regionale flynettet. Widerøe har en eldre flypark som er dyr i drift. Widerøe har nylig kjøpt inn nye moderne og større fly for å trafikkere de konkurranseutsatte regionale strekningene. For flyene på kortbanenettet synes de å ha valgt en annen tilnærming. Widerøe uttaler at de gjennomfører et vedlikeholdsprogram som skal forlenge levetiden til 2025.
Innbyggere og næringsliv i store deler av Nord-Norge opplever i sum at de nå har fått et mye dårligere flytilbud på kortbanenettet og at dette går utover aktivitetsnivået i samfunnet. Spesielt oppleves dette som et hinder for fortsatt vekst i en landsdel som nå har større vekst enn i resten av landet, og går så det suser.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Luftfarten er viktig for Noreg, og det er avgjerande at alle delar av landet har eit tilfredsstillande flyrutetilbod. Det er ingen løyndom at flyparken til Widerøe på kortbanenettet er gamal og etter kvart vil fasast ut av drift fram til rundt 2030. I den samanheng er det naudsynt for meg å presisere at Luftfartstilsynet set strenge krav til tryggleiken når dei godkjenner fly for passasjertransport, og at det fortsatt er trygt å fly med Widerøe sjølv om flya er gamle.

For regjeringa er det viktig at Widerøe leverer dei tenestene staten betalar for gjennom ordninga med forplikting til offentleg tenesteyting (FOT). I kontrakten med Widerøe stiller staten strenge krav til regularitet på minimum 98,5 prosent for rutene som inngår i ordninga. Dersom talet på kanselleringar av grunnar som operatøren kunne ha unngått ved å treffe alle rimelege tiltak overstig dette kravet, får ikkje operatøren kompensasjon for den delen av kanselleringane som overstig kravet. Dette skal gje insentiv for operatørane til å oppretthalde høg regularitet på rutene som er omfatta av FOT-ordninga. Staten krev 4,7 millionar kroner tilbakebetalt for perioden frå april 2017 til mars 2018 for dårleg regularitet, og vi vil halda fram å krevje pengar tilbake når krava til regularitet ikkje er oppfylt.

Den flytypen som Widerøe brukar på kortbanenettet (Dash 8 100/200) er ikkje lenger i produksjon. Kombinasjonen av korte rullebanar og krav om trykkabin gjer at svært få flytypar -kan brukast, og dette er ei utfordring. Det er fleire flyprodusentar som no ser på ny teknologi knytt til el-fly og hybridfly og som kanskje kan bli ei erstatning for dei gamle kortbaneflya. Denne teknologien er derimot ikkje klar endå, og det er usikkert om og når teknologien kan vere klar.

Kvart år vert det overført 1 milliard kroner til kortbaneflyplassar gjennom Avinor-systemet, og dette kjem på toppen av over 700 millionar kroner til FOT-rutene over statsbudsjettet. Det vert dessutan gjeve 30 prosent rabatt på startavgifta som flyselskapa betalar for bruk av alle Avinors lufthamner i Finnmark og Troms, i Nordland med unntak av Bodø, i Trøndelag med unntak av Værnes, i Oppland, Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. Fordi startavgifta er basert på vekta til flya, betalar Widerøe gjennomsnittleg mindre i startavgift til Avinor enn det SAS og Norwegian betalar for dei tyngre flya sine - sjølv om Avinors kostnader ofte er tilnærma dei same. Terminalavgifta, som vert betalt for tårntenestene på Avinors flyplassar, er og basert på vekt, og difor gjennomsnittleg lågare for Widerøes fly.

Til slutt vil eg påpeike at vi ikkje er nøgd med det Widerøe har levert av flytenester denne hausten. Eg forventar at Widerøe tek grep og leverar eit meir stabilt flytilbod framover.