Grunngiving

I Dagsavisens reportasje uttaler ansvarlig ytelsesdirektør i NAV at etaten er godt kjent med at de ikke klarer å oppfylle egne rutiner, som sier at NAV-kontoret bør være klar med sin vurdering av brukers videre rett til arbeidsavklaringspenger to måneder for utløpet av maksimal ordinær periode. Det vises til nye og mer kompliserte regler som trådte i kraft 1. januar 2018, altså for litt over ti måneder siden. Det er derfor underlig at det ikke allerede er iverksatt tiltak for å hindre at det er brukerne som må ta denne belastningen. Det framstår også som underlig at denne informasjonen skulle være ukjent for statsråden, slik statsrådens svar til Dagsavisen 8. november kan tyde på. Jeg viser i den forbindelse til statsrådens svar til undertegnede i Dokument 15:24 (2018-2019) om ME-pasienters særlige utfordringer i møte med NAV nettopp når det gjelder arbeidsavklaring som utløper uten at vurdering av uføretrygd er igangsatt. Der svarer statsråden blant annet at det allerede er bevilget utredningsmidler for å se nærmere på brukerløpet for personer på arbeidsavklaringspenger.
I statsbudsjettet for 2019 står det dessuten at et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. Det går samtidig fram at regjeringen er godt kjent med at saksbehandlingstida for en rekke ytelser, herunder uføretrygd, øker. Det framgår også av statsbudsjettet at uføretrygd er det reelle alternativet for halvparten av dem som avslutter sin periode på arbeidsavklaringspenger. I tillegg vises det i budsjettproposisjonen til at andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage på vedtak er forholdsvis høy for en del ytelser. Det er ikke presisert hvilke, men det er i hvert fall nærliggende å anta at forlengelse av perioden på arbeidsavklaringspenger i påvente av behandling av uføretrygd, kan være én av dem.
Et annet moment som gjør at det virker merkelig at statsråden skulle være ukjent med de opplysningene som framkommer gjennom Dagsavisen, er at Sivilombudsmannen i brev av 1. juni 2018 til Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyste at ombudsmannen den siste tida hadde mottatt flere henvendelser fra personer som hadde opplevd å få sin ytelse stanset uten forutgående varsel eller vedtak. Sivilombudsmannen anslår at de har mottatt i overkant av 20 klager, sannsynligvis flere.
Siden problemstillingen er godt kjent i direktoratet, er det underlig at den tilsynelatende skal være ukjent for regjeringen. Da bør det i så fall snarest innføres rutiner for varsling oppover i systemet, når slike ting skjer. Uansett hva som er tilfelle, er det lite forsvarlig at en praksis, der personer i en vanskelig situasjon, både økonomisk og helsemessig, må ta belastningen for at NAV ikke har nok ressurser til å behandle sakene i henhold til egne retningslinjer for god publikums- og saksbehandling. Det virker på denne bakgrunn også underlig at regjeringen i statsbudsjettet 2019 nok en gang pålegger Arbeids- og velferdsetaten et generelt kutt i driftsbevilgningene, på hele 57,5 millioner kroner.