Skriftleg spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:315 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 08.11.2018
Svart på: 13.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Kan statsråden gi en oversikt over Norges beredskap for biologiske, kjemiske og radiologiske terrorangrep?

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Forsvarsdepartementet (FD) har utarbeidet en nasjonal strategi for CBRNE- beredskap (2016 – 2020). CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale. Hensikten med strategien er å videreutvikle vår evne til å forebygge og håndtere store CBRNE-hendelser.
JD er ansvarlig for samordning av kjemikalie (C)- og eksplosiv (E)-området på sivil side. Ansvaret omfatter ikke de ordninger som er etablert innen akutt forurensning hvor Samferdselsdepartementet og Kystverket har en særskilt rolle. HOD er ansvarlig for samordning av beredskap mot biologiske agens (B-området)- og atomberedskapen (NR-området) på sivil side.
CBRNE-hendelser kan forekomme både ved utilsiktede hendelser (naturkatastrofer, ulykker m.m.) og tilsiktede uønskede hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig).
Store CBRNE-hendelser skjer ikke ofte, men dersom de inntreffer kan det medføre alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø, materielle verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Hendelser av en slik art vil være krevende å håndtere og kan medføre et behov for både lokal, regional, sentral og internasjonal bistand og koordinering. I strategien omtales mål og tiltak for utviklingen av beredskapen.