Ingalill Olsen (A): Er det rimelig at kommuner som har stilt opp for å løse en nasjonal utfordring knyttet til å bosette flyktninger gjennom å bygge flyktningeboliger, nå må betale deler av tilskuddet tilbake dersom boligene blir solgt eller benyttes til andre formål?
Grunngiving
I 2014 og 2015 bygde Porsanger kommune flere flyktningeboliger, på oppfordring fra IMDI. Formelt forvaltes boligene av kommunens boligstiftelse, og kommunen har stilt husleiegaranti. Boligene er bygget med tilskudd fra Husbanken.
I dag, når nasjonal politikk på området har endret seg, og Porsanger ikke lengere er en aktuell bosettingskommune så har dette blitt en stor utgiftspost for dem og andre kommuner i samme situasjon. Vadsø kommune velger nå å selge unna sine flyktningeboliger med tap for å minske driftskostnader og mindre framtidige tap. Lavangen kommune i Troms har en lignende situasjon.
I følge Husbanken kan boligene som har fått tilskudd til utleiebolig og som er registrert som "bolig for flyktninger" også leies ut til andre vanskeligstilte (personer eller grupper) med behov for helhetlig hjelpeapparat.
Boligene er spredtbygd for å bidra til integrering i de ulike boligfeltene i Lakselv sentrum. Dersom Porsanger kommune skulle bygd flere boliger til personer med behov for helhetlig hjelpeapparat ville boligene blitt bygget samlet for å optimalisere et tjenestetilbud, i tråd med nasjonale føringer.
En slik rask oppbygging og plutselig nedbygging har stilt mange kommuner i en vanskelig situasjon.
Det var bakgrunnen for at også KS kom på banen for å få en kompensasjonsordning på plass i 2017-budsjettet. Det ble avsatt 20 millioner kr, som nok var klart lavere enn det reelle behovet.