Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:445 (2018-2019)
Innlevert: 23.11.2018
Sendt: 23.11.2018
Svart på: 04.12.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for utvikling av amming av barn i fyrste leveår, utvikling og oversikt over mor- barn vennlege fødeavdelingar og mor- barn vennlege helsestasjoner, og korleis barselsretningslinjene blir fulgt opp i helseføretak og kommunar?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det fulgte ikke med begrunnelse for spørsmålet, men jeg tolker representanten dithen at det etterspørres status for omfang av amming av barn i Norge i dag, og hvordan det tilrettelegges for at kvinner kan amme sine barn.
Jeg er enig med representanten i at det er viktig å legge til rette for at kvinner som ønsker det, kan amme sine barn. Ifølge Helsedirektoratet er det mange gode grunner til å amme. Morsmelk er den beste maten for spedbarn og er gunstig for utviklingen av barnets immun-forsvar og hjerne. Morsmelk reduserer barnets risiko for infeksjoner på kort sikt, og risiko for overvekt og diabetes på litt lengre sikt. Amming minsker mors risiko for brystkreft og trolig også risikoen for eggstokk-kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Helsedirektoratet gjennomfører jevnlig undersøkelser av ammeforekomst og spedbarns-ernæring; 1998/99, 2006/2007 og i 2013. Fra 2018 er Folkehelseinstituttet ansvarlig for en ny landsdekkende undersøkelse som gjennomføres i 2018/2019.
Fra 2007 til 2013 sank ammeforekomsten i Norge for første gang siden 1967. Det har vært en nedadgående trend i amming fra 2006-07 til 2013, særlig i andre levehalvår. Mens 46 pst. av spedbarna fikk morsmelk til 12 måneders alder i 2006-2007, sank andelen til 35 pst. i 2013. Ved 6 måneders alder fikk 80 pst. av spedbarna morsmelk i 2006-2007, mens tilsvarende andel i 2013 var 71 pst. (se figur i vedlegg 1 for utviklingen i andelen ammede barn).
Når det gjelder mor-barn vennlige fødeavdelinger, ble WHO/UNICEFs kvalitetsstandard, Baby-friendly Hospital Initiative, lansert i 1991. Norge fulgte opp med implementering av Mor-barn vennlig sykehus i 1993. I 2018 er 39 av 47 fødeenheter godkjent som Mor-barn vennlige. Disse dekker tilbudet til mer enn 90 pst. av fødslene i Norge (se vedlegg 2 for hvilke dette er). I 2017 publiserte WHO oppdatert faglig grunnlag for kvalitetsstandarden. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle er ett av oppfølgingspunktene en videreføring og videreutvikling av Mor-barn vennlig initiativ som faglig standard for landets føde- og barselavdelinger.
I Norge er kvalitetsstandarden for Mor-barn vennlig sykehus tilpasset helsestasjoner gjennom tiltaket Ammekyndig helsestasjon. I 2009 hadde kun fire kommuner/bydeler godkjent Mor-barn vennlig helsestasjon. Høsten 2018 var antallet av landets kommuner/bydeler som hadde helsestasjoner som er godkjent Mor-barn vennlige økt til 121 (se vedlegg 3 for hvilke dette er).
Det er gjennomført en effektstudie av Ammekyndig helsestasjon som viste at denne kvalitets-standarden bidrar til økt forekomst av fullamming og amming ved 6 måneders alder.
I tråd med funn i studier fra andre land, førte tiltaket imidlertid ikke til økt ammeforekomst ved 12 måneders alder.
I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) er det et mål å øke andelen av barn som fullammes de første seks månedene, til 25 pst., og andelen som ammes i hele første leveår, til 50 pst. Helsedirektoratet har publisert råd om amming og spedbarnsernæring i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring fra 2016.
Til hjelp for helsepersonell som arbeider med barselomsorg, har Helsedirektoratet utviklet faglige anbefalinger i Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS-2057) fra 2014. I retningslinjen anbefales at "Sykehusoppholdets varighet skal tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen." Videre står det at "Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner". Retningslinjen er i tråd med anbefalinger fra WHO. Til grunn ligger bl.a. forskning som viser at tidlig hjemreise etter fødsel ikke øker risikoen for depresjon eller problemer med amming eller tilknytning, for friske kvinner med barn født til termin, forutsatt god oppfølging hjemme. I retningslinjen anbefales videre at "For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet/lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første-andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel/ hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere et hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen."
I ny forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018, er det tatt inn at helsestasjons-tilbudet skal inneholde "tilbud om hjemmebesøk til mor etter fødsel og hjemmebesøk til nyfødte". Gjennom SSBs KOSTRA-statistikk er det lagt til rette for registrering av tidlig hjemmebesøk utført av jordmor. Data fra 2017 ble for første gang publisert i 2018 og viste at 21 pst. av familiene fikk tidlig hjemmebesøk av jordmor. Som jeg allerede har nevnt, skal ikke fødeinstitusjonen skrive ut før de har mottatt informasjon om at kommunen har et organisert barseltilbud.
Stortinget har bedt regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen i sine tjenester, jf. vedtak nr. 747, 24. mai 2018. Det framgår av Prop 1 S (2018-2019) at dette blir fulgt opp ved å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å rapportere på hvordan retningslinjen blir implementert. Rapporteringen fra helseregionene skal foreligge våren 2020. Det forutsettes for øvrig at det enkelte helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten følger anbefalingene i retningslinjen som en del av det å yte forsvarlige helsetjenester.
Oppfølging av kvinnen og familien i barseltiden er også sentralt i Helsestasjonsprogrammet 0-5 år, jf. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Den første konsultasjonen i Helsestasjonsprogrammet er hjemmebesøk av helsesøster som anbefales 7-10 dager etter fødsel. Det refereres i retningslinjen til barselretningslinjen og Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Avslutningsvis vil jeg minne om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er betydelig styrket fra 2014 med forslag om videreføring av nærmere 1,2 milliarder kroner til tjenesten i 2019. I tillegg er det gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslått ytterligere 120 mill. kroner i øremerket tilskudd til tjenesten, hvorav 20 mill. kroner spesifikt til å styrke jordmorkompetansen. Det har vært en betydelig årsverksutvikling i tjenesten. I følge KOSTRA-data økte antall årsverk i tjenesten totalt med 975 årsverk fra 2013-2017. Andelen jordmorårsverk økte med 46,2 pst. – fra 279 til 408 årsverk.

Vedlegg til svar:

Lenke vedlegg i pdf-format