Gisle Meininger Saudland (FrP): Mener statsråden at ordningen bør innrettes på en annen måte, slik at oppussing av eksisterende bolighus i større grad tilgodeses av Enova, og er statsråden enig i at forbrukernes påslag på strømregningen bør avspeile det beløpet Enova faktisk bruker til enøk-tiltak i husholdninger?
Grunngiving
De fleste nordmenn har et forhold til utrykket "å fyre for kråkene" og vi er lært opp til å spare energi der vi kan. Energieffektivisering i nye bolighus får mye oppmerksomhet og undertegnede er enig i at det skal stilles strenge energikrav i nye boliger, både for å spare strøm men også for å bidra til bedre bomiljø og i vår felles kamp mot klimaendringene. Undertegnede er av den oppfatning at det å gjøre tiltak i eksisterende boliger vil være svært effektivt. I mitt møte med bedrifter som Glava i Askim og Nor-Dan i Lund har jeg sett hvordan enkle tiltak kan gi en god energieffektivisering også i eldre boliger. Bedriftene etterlyser imidlertid en mer offensiv holdning fra Enova slik at tilskudd i større grad rettes inn mot eksisterende bygningsmasse.
Strømforbrukere betaler i dag et påslag på strømregningen som går til klima- og energifondet. I styringsavtalen mellom klima- og energifondet og Enova ligger det et vilkår om at Enova skal tilby enøk-tiltak i husholdninger hvorav det stilles minimum 250 millioner til disposisjon. I 2017 ble det imidlertid kun utbetalt 165 millioner til 8123 tilskudd til husholdninger gjennom ordningen. Enova bruker med andre ord ikke opp alle midlene de har til rådighet selv om det er et behov for energieffektivisering samtidig som nordmenn bruker stadig mer på oppussing av boligen.