Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:664 (2018-2019)
Innlevert: 02.01.2019
Sendt: 02.01.2019
Svart på: 09.01.2019 av kulturminister Trine Skei Grande

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hva har ministeren gjort for å sikre at tros- og livssynssamfunn skal følge norsk lov og sikre åpenhet, likestilling og demokratiske prosesser i sine organisasjoner uavhengig av arbeidet med meldingen og vil ministeren sørge for at dette blir grundig vurdert i den forestående meldinga?

Grunngiving

Fædrelandsvennen har en artikkel den 31.12.18 om Jehovas vitner og deres håndtering av kriminelle handlinger begått av medlemmer av trossamfunnet. Trossamfunnet skal ha egen domstol, bestående av eldstebrødre som håndterer saker om vold og overgrep, blant annet. Videre skal trossamfunnet lagre slike sensitive personopplysninger i eget register. Regjeringspartiene stemte i fjor ned et forslag fra Arbeiderpartiet om større åpenhet og demokratiske prosesser i trossamfunn fordi det pågikk et arbeid med en tros- og livssynsmelding. At trossamfunn unntar seg selv fra å følge norsk lov er bekymringsfullt.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna (trossamfunnsloven) § 1 gir alle rett til å drive religiøs virksomhet og til å etablere trossamfunn så lenge «rett og sømd ikkje vert krenkt». I trossamfunnsloven § 13 er det fastsatt som et vilkår for å bli registrert, noe som blant annet utløser en rett til å kreve tilskudd etter loven, at trossamfunnet med sin lære eller virksomhet ikke er i strid med «rett og moral». Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn (livssynssamfunnsloven) § 1 fastslår at livssynssamfunn som ikke krenker «rett og sømd», kan kreve offentlige tilskudd. Med vilkåret om at tros- eller livssynssamfunn ikke skal krenke «rett», oppstilles et generelt krav om å følge norsk lov.
I medhold av gjeldende lovgivning kan tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke som opptrer i strid med norsk lov, altså nektes tilskudd etter henholdsvis trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven. Det er fylkesmennene som i førsteinstans håndhever reglene om statstilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Kulturdepartementet er klageinstans.
Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd etter ovennevnte lovgivning, skal fremlegge årlige regnskap over bruk av tilskudd. Registrerte trossamfunn skal i tillegg sende inn en kort årsmelding om virksomheten. Rapporteringen skjer til Fylkesmannen.
Etter tros- og livssynsfriheten har tros- og livssynssamfunn rett til utstrakt selvstyre. De avgjør selv sin organisasjonsform og styringsstruktur, og de kan gi regler som regulerer indre forhold. Retten til selvstyre kan imidlertid ikke utøves i strid med norsk lov.
Tros- og livssynssamfunn må rette seg etter likestillings- og diskrimineringsloven og personopplysningsloven på lik linje med andre virksomheter. Likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering m.m. håndheves imidlertid av Diskrimineringsnemnda, og det er Datatilsynet som er tilsynsmyndighet for personopplysningsloven, inkl. overfor tros- og livssynssamfunn.
I oktober 2018 ga Kulturdepartementet ut en oppdatert versjon av veilederen for forstandere i trossamfunn fra 2012. I denne gis det ikke bare veiledning i forstanders oppgaver etter trossamfunnsloven og ekteskapsloven, men også informasjon om annen lovgivning forstandere og andre ledere i trossamfunn bør kjenne til, blant annet om personopplysningsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og avvergingsplikten etter straffeloven.
Tilskuddet til kurstilbudet «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, som er rettet mot religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn i Norge, har blitt videreført på Kulturdepartementets budsjett. Tilskuddet for 2019 er på 500 000 kroner. Kurstilbudet består av tre moduler. Den ene tar for seg religionens plass i det norske samfunnet, religion og norsk lovgivning samt forholdet mellom religion og menneskerettigheter. En annen modul handler om verdispørsmål, utfordringer til dialog mellom religionene og hva det vil si ha lederansvar i trossamfunnene (verdibasert ledelse). Den tredje modulen dreier seg om religiøse lederes møte med den enkelte – når det gjelder hverdagslivets dilemmaer, verdikonflikter og livskriser, og asylsøkeres psykososiale situasjon.
Høsten 2017 sendte Kulturdepartementet på høring et forslag til en ny lov om tros- og
livssynssamfunn. Lovforslaget inneholdt klarere og noe mer omfattende vilkår enn de som gjelder og har vært praktisert i dag, for at et tros- eller livssynssamfunn skal kunne motta offentlige tilskudd. Kravet om at tros- og livssynssamfunn skal følge alminnelig norsk lov, og mulige konsekvenser for tilskudd av lovbrudd, ble tydeliggjort. Også andre forhold, for eksempel oppfordring eller støtte til handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, skulle etter forslaget kunne føre til tap av tilskudd. Barns rettigheter ble særlig løftet fram.
Jeg tar sikte på at det skal legges fram en proposisjon for Stortinget om en ny lov for tros- og livssynssamfunn med en meldingsdel om tros- og livssynspolitikken, slik at den kan behandles i Stortinget våren 2019. Hvilke vilkår som skal stilles for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, inngår i dette arbeidet. Lovforslaget som ble sendt på høring, vurderes naturligvis – og på vanlig måte – i lys av høringsuttalelsene.