Skriftleg spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:756 (2018-2019)
Innlevert: 17.01.2019
Sendt: 18.01.2019
Svart på: 24.01.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Nye tall fra Nav viser at færre av de som har fått AAP er i arbeid etter 6 måneder i 2018 enn i 2017.
Hva er grunnen til at andelen som går til arbeid er redusert i løpet av 2018 etter endringer i AAP, etter å ha holdt seg relativt stabilt i perioden mellom 2014 og 2017?

Grunngiving

Ifølge Navs statistikk (pressemelding 15. 01. 2019) viser nye tall kraftig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2018. Dette kommer både av at færre kommer inn i ordningen og at flere får avslag på forlengelse av sin periode. Ved utgangen av desember 2018 mottok 124 000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette utgjør en nedgang på 16 700 personer fra utgangen av desember 2017. Sammenliknet med utgangen av forrige kvartal gikk antallet ned med 4 800 personer. Tallene viser en svak økning i antall som får uføretrygd. Samtidig viser tallene at færre er i arbeid etter 6 måneder i 2018 enn i 2017. Tallene viser at andelen som mottar uføretrygd har holdt seg stabil i samme periode, mens det er økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien annet. Blant disse finner vi personer som mottar kommunale ytelser eller sykepenger, samt dem som ikke mottar stønad fra NAV. De fleste i den siste gruppen antas å forsørges av familie eller andre.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: De siste tilgjengelige tall fra Arbeids- og velferdsetaten viser status i 3. kvartal 2018 for de som gikk ut av arbeidsavklaringspenger (AAP) i løpet av 1. kvartal 2018. Sammenholdt med de samme perioder året før, viser tallene en nedgang i andelen som gikk til arbeid uten å motta andre stønader fra 20 til 17 prosent, mens andelen som gikk til arbeid i kombinasjon med stønad er stabil på 22 prosent.
Det totale antallet som gikk ut av AAP i 1. kvartal 2018 var høyere enn i samme periode året før. Statusen 6 måneder etter (i 3. kvartal) viser at også antallet som gikk til arbeid uten stønad hadde en liten økning. Andelen som gikk til arbeid uten stønad gikk likevel ned, og dette skyldes at avgangen til andre statuser økte mer. Det var særlig flere som gikk til uføretrygd, samt til statusene nedsatt arbeidsevne og arbeidstaker med stønad. Statusen nedsatt arbeidsevne innebærer at personen fremdeles har et behov for ekstra oppfølging, selv om de ikke lenger fyller vilkårene for AAP.
Økningen i antall som gikk til henholdsvis uføretrygd og nedsatt arbeidsevne må for en stor del antas å ha sammenheng med økt grad av avklaring for personer som har mottatt AAP i fire år eller lenger. Reduksjonen i antall mottakere var særlig stor i gruppen som har mottatt AAP i over fem år. Det er foreløpig ikke gjennomført undersøkelser eller beregninger som gir grunnlag for å vurdere hvorvidt og i hvilken grad dette eventuelt har sammenheng med endringer i regelverket for AAP fra 1.1.2018.