Skriftleg spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1568 (2018-2019)
Innlevert: 06.05.2019
Sendt: 06.05.2019
Svart på: 13.05.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden redegjøre for fremdrift i utredning om en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense?

Grunngiving

Stortinget behandlet i mai 2018 Prop. 49 L (2017-2018), med Innst. 267 L (2017–2018)fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge).
I vedtakets punkt B står det at:

"Stortinget ber regjeringen utrede en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense"

Det har nylig fremkommet ubegrunnede påstander i mediene, fra opposisjonspolitikere, om at regjeringen "somler" med saken. Det påstås også at regjeringspartiene ikke har gjort noe mot barneekteskap, og det forventes at "Norges høyeste folkevalgte forsamling, Stortinget, skal sitte pent i år etter år og tvinne tommeltotter". Skytset rettes hovedsakelig mot FrP, men også mot hele regjeringen. Dette til tross for at FrP og de andre regjeringspartiene hele tiden har levert. Blant annet gjennom Prop. 49 L (2017-2018) som et samlet Storting stilte seg bak.
Dette er tydeligvis en retorikk som forsøker å tåkelegge at saker tar en viss tid å utrede på en forskriftsmessig og forsvarlig måte lovendringer. Det skal blant annet gjøres slik at man unngår utilsiktede konsekvenser.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det ble i 2018 vedtatt en absolutt aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap i Norge, se Prop. 49 L (2017-2018) og Innst. 267 L (2017-2018). Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes ikke i Norge dersom minst en av partene var «norsk statsborger» eller «fast bosatt» i Norge på vigselstidspunktet, og en av partene var under 18 år. Hensynet bak å ha strengere regler der partene har tilknytning til Norge enn der de ikke har det, er særlig å hindre omgåelse av norske regler ved å gifte seg i utlandet. Det er egne regler for å hindre og å oppløse tvangsekteskap, og det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje.
Barne- og familiedepartementet utreder nå en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense. I disse tilfellene vil det være et ekteskap som er gyldig etter retten i inngåelseslandet, og hvor ingen av partene hadde tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått. Denne utredningen er en oppfølgning av anmodningsvedtak 742 (2017-2018). Anmodningsvedtaket er blant annet begrunnet med å bidra til at norsk rett ikke understøtter at personer under 18 år inngår ekteskap i utlandet, og at endringene vil være et signal om at norske myndigheter ikke aksepterer ekteskap inngått av mindreårige.
I Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020) har Barne- og familiedepartementet ansvaret for å vurdere innstramminger i ekteskapsloven for å bekjempe barneekteskap og bigami og å utrede utvidelse av tidsfristen for oppheving av tvangsekteskap. Oppfølgningen av disse tiltakene gjøres i sammenheng med oppfølgningen av anmodningsvedtak 742 (2017-2018).
Ekteskap som er gyldig inngått i utlandet av parter uten tilknytning til Norge vil etter gjeldende rett i utgangspunktet bli anerkjent i Norge. Det er uheldig om ekteskap er gyldige i noen stater og ugyldige i andre stater. Hensynet til ekteparet taler for å anerkjenne ekteskapet fordi de har innrettet seg i tillit til at de er gift. Ekteparet har i disse tilfellene ikke hatt til hensikt å omgå reglene om ekteskapsalder i Norge, men fulgt reglene for ekteskapsinngåelse i landet der de giftet seg i. Et ekteskap inngått i utlandet av parter uten tilknytning til Norge, anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden. Det er etter gjeldende rett noe uklart hvor grensene kan trekkes.
Denne saken reiser mange kompliserte problemstillinger både når det gjelder internasjonal privatrett og menneskerettighetene. Barne- og familiedepartementet har tidligere mottatt en utredning om barneekteskap i et menneskerettslig perspektiv. Departementet så at det var behov for ytterligere utredninger, og mottok i mars i år en ny rapport som bl.a. omhandler konsekvenser av ikke å anerkjenne ekteskap som er inngått i utlandet, herunder de internasjonal privatrettslige problemstillingene saken reiser. Dette er et viktig grunnlag for det videre arbeidet.
Saken reiser svært kompliserte og sammensatte problemstillinger, der ulike hensyn gjør seg gjeldende. Departementet prioriterer denne saken høyt, men spørsmålets kompleksitet gjør det nødvendig å utrede endringsforslag på området grundig for å unngå utilsiktede virkninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.