Skriftleg spørsmål fra Hilde Kristin Holtesmo (A) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1795 (2018-2019)
Innlevert: 06.06.2019
Sendt: 07.06.2019
Svart på: 14.06.2019 av eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug

Hilde Kristin Holtesmo (A)

Spørsmål

Hilde Kristin Holtesmo (A): Mener statsråden at kutt i Program for folkehelsearbeid i kommunene bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet i forebyggende arbeid og utjevning av sosiale helseforskjeller i folkehelsearbeidet?

Grunngiving

Oppland har siden 2017 deltatt i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Dette har vært en tiårig satsing (2017–2027) på viktig kommunalt folkehelsearbeid, som resultat av et forslag fremmet gjennom Folkehelsemeldingen av 2015, Satsingen skulle bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema. På bakgrunn av tilsagn om tilskudd har det blitt startet opp tiltak. Oppland har gjennom tilskuddet hatt mulighet til å arbeide målrettet og helsefremmende mot utsatte og sårbare grupper for å utjevne sosiale forskjeller.
For å finansiere en utvidelse av Program for folkehelsearbeid i kommunene har Oppland fått en reduksjon i sitt tilskudd på 1,25 millioner. Dette betyr mye for den enkelte kommune, og for gode prosjekter som er godt i gang. En konsekvens av kutt i tilskuddet er at tiltak rettet mot barn og unge vurderes avviklet.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Folkehelseprogrammet skal bidra til at kommunene kan drive et kunnskapsbasert arbeid for å fremme barn og unges helse. Tilskudd fra folkehelseprogrammet skal bidra til at kommuner kan utvikle folkehelsearbeidet lokalt, med overføringsverdi til andre kommuner. I tillegg er kompetansebygging og formidling av kunnskapsbaserte metoder og arbeidsformer et viktig mål med programmet.

Fra i år er alle landets fylker inkludert i folkehelseprogrammet. For å få til dette ble det gjort en justering i støtten til de fem første fylkene som deltok i prosjektet. Dette er også de fylkene som allerede har fått størst andel av tilskuddspotten i programmet. Denne justeringen gjør at alle landets fylker nå får anledning til å styrke folkehelsearbeidet gjennom programmet.

Program for folkehelsearbeid i kommunene er en viktig satsing for regjeringen, og vil være det hele programperioden fram til 2027. Samtidig gjør regjeringen mye for å styrke folkehelsen også utover folkehelseprogrammet, blant annet gjennom styrking av ressursene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmortjenesten, med 1,3 mrd. kroner i løpet av de siste årene. Regjeringen har også nylig lagt fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og regjeringen vil forsterke innsatsen mot ensomhet, jf. ensomhetsstrategien i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Å utjevne sosiale ulikheter i helse er viktig folkehelsearbeid for regjeringen. Regjeringen har blant annet satt i gang et arbeid med en samarbeidsstrategi for å gi barn i lavinntektsfamilier større muligheter for deltakelse og utvikling. Og regjeringen viderefører innsatsen for å forhindre frafall fra videregående skole og for å stimulere til at flest mulig er i jobb.

Ansvaret for å styrke folkehelsen hviler imidlertid ikke på staten alene. Kommunene har et selvstendig ansvar for å ivareta helsen til sine innbyggere. Kommuner som i denne runden har fått redusert tilskudd, kan derfor selv velge å sette av midler til de aktuelle folkehelsetiltakene.

Kommunene bør også legge til rette for et tett samarbeid med frivillige, som allerede gjør en viktig innsats for å styrke folkehelsen. Frivillige melder om et stort ønske om å bidra til dette, men det avhenger av at kommunene legger til rette for det. Ved å ta frivilligheten med på laget kan man samarbeide om å skape attraktive og rimelige folkehelsetiltak i kommunene. Det trenger ikke alltid å koste så mye, det handler om å være kreativ og jobbe på lag.