Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1808 (2018-2019)
Innlevert: 07.06.2019
Sendt: 07.06.2019
Svart på: 17.06.2019 av helseministeren Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vurderer helseministeren utviklingen i saksbehandlingstid, implementeringen av rettskraftige dommer og hvorvidt sakkyndig oppnevnte oppleves som uavhengige, når det gjelder Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage, og ser han noe behov for å gjøre en evaluering av hvordan NPE og Helseklage fungerer?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sentrale mål for NPE og Helseklage er å opprettholde høy kvalitet i saksbehandlingen og sikre rask og god saksavvikling. NPE har i de siste årene mottatt i underkant av 6000 søknader årlig om pasientskadeerstatning. Det forventes at antallet passerer 6000 i inneværende år, med ytterligere vekst i 2020. Helseklage har et bredere ansvarsområde enn NPE, men innenfor pasientskadeområdet har Helseklage mottatt mellom 1700 og 2000 klagesaker årlig. Det forventes at antallet vil stige i takt med økt saksavvikling i NPE.

Om utvikling i saksbehandlingstider og effektiv drift:

Saksbehandlingstiden er i dag for lang i begge virksomhetene. Økt saksavvikling er en forutsetning for å få ned saksbehandlingstidene. Begge virksomhetene hadde en kraftig opptrapping av saksavviklingen i løpet av siste del av 2018. Den positive utviklingen har fortsatt inn i 2019. I perioden januar-april i 2019 har Helseklage økt saksavviklingen med over 75 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i 2018. Vekstraten antas å bli lavere på årsbasis, bl.a. fordi avviklingen steg betydelig i siste del av 2018. Samtidig har inngangen av nye saker i samme periode økt betydelig, med 32 prosent. Saksbehandlingstiden i NPE har gått ned så langt i år. Pr. dags dato er status at avslagssakene i gjennomsnitt har gått ned med 17 dager siden årsskiftet. I medholdssakene er nedgangen enda større. Der har gjennomsnittet gått ned med 55 dager siden årsskiftet.

Begge etatene har over flere år arbeidet systematisk med å effektivisere driften og dermed redusere saksbehandlingstiden. Sentrale tiltak har vært organisatoriske endringer gjennom økt spesialisering, omlegging av saksbehandlingsrutiner og vedtaksstruktur, bedre styring og fordeling av nye saker og tett oppfølging av den enkelte medarbeider m.m.



Av tiltak som NPE arbeider med i dag kan følgende trekkes frem:

• Etablert kompetanseutviklingsprogrammer for saksbehandlere og fagledere for å sikre enhetlig og effektiv saksbehandling.

• Innført ny og mer effektiv saksflyt («ende-til-ende-saksbehandling»).

• Innført et «Team ekspress» som går gjennom alle nye saker slik at de kommer inn på riktig spor, avdekker formelle feil ved søknaden innledningsvis og sluttbehandler enklere saker som ikke trenger mye utredning.

• Inngått avtaler med nesten 100 ulike sakkyndige for å sikre effektiv sakkyndig utredning av sakene.



Helseklage har innført følgende effektiviseringstiltak:

a. Sterkere produksjonsstyring og Lean i saksbehandlingen.

i. Saksbehandlerne følges tett opp på produksjon, med klare, individuelle mål og månedlige samtaler med leder for å ta ut den enkeltes potensiale.

ii. Leanmetodikk innført med ukentlige tavlemøter; rask informasjon om resultater og prioriteringer og arena for forbedringsforslag fra medarbeiderne.

iii. Kontinuerlig forbedring av oppgave- og arbeidsflyt og aktiv fjerning av tidstyver.

iv. Gjennomføring av restanseprosjekt for å prioritere de eldste sakene og felles skriveverksted.

b. Etablering av nye rutiner, faglige maler og veiledere i saksbehandlingssystemet.

c. Kompetansehevende tiltak ved hjelp av interne og eksterne krefter.

d. Digitalisering og forbedring av sak-arkivsystemet.

e. Utvikling av brukerportalen Min side, som gjør at brukerne kan følge sin egen sak digitalt. Brukerportalen kan føre til færre henvendelser til Helseklage.

f. Arbeid med klarspråk og utarbeidelse av språkprofil for Helseklage.



Om implementering av rettskraftige dommer:

NPE følger med på relevante dommer og vurderer forløpende hvilken betydning en ny dom har for behandlingen av fremtidige saker. Dommer er en viktig rettskilde og avgjørelser fra Høyesterett står i en særstilling. Har Høyesterett tatt stilling til et tolkningsspørsmål, vil avgjørelsen normalt bli ansett som et prejudikat. Det vil si at avgjørelsen er et mønster for like saker, og at Høyesteretts tolkning blir fulgt. Det er flere høyesterettsavgjørelser på pasientskaderettens område. Det er imidlertid langt flere dommer fra tingrettene og lagmannsrettene. Utfallet i disse sakene vil også være av betydning som rettskilde for NPE, særlig når flere rettsavgjørelser trekker i samme retning. Gjennom fagnotater og intern opplæring sørger NPE for at saksbehandlerne oppdateres om dommer som har betydning for sakene. De første sakene etaten behandler etter en prinsipiell dom, blir gjennomarbeidet og kvalitetssikret av flere fagpersoner.

Helseklage har opplyst at det er under to prosent av pasientskadesakene som ender med stevning. Av disse trekkes og forlikes rundt halvparten. Det er altså svært få pasientskadesaker som ender med rettskraftig dom. Staten ved Pasientskadenemnda frifinnes i ca. 65 prosent av sakene som ender med dom. Disse er ofte konkrete tilfeller som har liten overføringsverdi til andre saker. I saker hvor pasienten vinner frem er det ofte en utvikling av skaden eller nye opplysninger som medfører at retten kommer til et annet resultat enn Pasientskadenemnda. I disse tilfellene sendes sakene tilbake til NPE for utmåling, eventuelt utbetaling.

Internt i Helseklage følges rettskraftige dommer opp ved at alle dommer registreres i et domsregister som er tilgjengelig for alle saksbehandlerne. Alle dommer gjennomgås av rettssaksavdelingen med representanter fra forvaltningen tilstede. I kontakten mellom sekretariatet og nemnda orienteres det også om dommene. Leder av rettssaksavdelingen har jevnlige møter med leder av Pasientskadenemnda og direktør for Helseklage, hvor alle prinsipielle dommer gjennomgås. Rettssaksavdelingen utarbeider i tillegg fagnotat om rettspraksis på konkrete tema. Rettskraftige dommer på andre områder blir fulgt opp på tilsvarende måte.



Om sakkyndig oppnevntes uavhengighet:

NPE har en selvstendig utredningsplikt i sakene. Det innebærer at etaten må utrede sakene objektivt og upartisk. Etaten har ingen egeninteresse i utfallet av sakene. I utredningsplikten ligger også at virksomheten må benytte spesialistkompetanse om saken trenger det, og kostnadene ved utredningen må NPE stå for. Valg av riktig sakkyndig og utforming av mandat faller inn under utredningsansvaret. De sakkyndige NPE bruker skal også være upartiske og objektive. NPE opplyser at den opplever de som det. NPE har rammeavtale med nærmere hundre sakkyndige. Avtalene er inngått etter en anbudskonkurranse i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser. I tillegg benytter NPE seg av sakkyndige som tar enkeltoppdrag for virksomheten. Den sakkyndige skal ut fra sin faglige bakgrunn som spesialist gi en vurdering av den behandlingen og oppfølgingen pasienten har fått. NPE legger ingen føringer på hva de sakkyndige skal mene om behandlingen pasienten har fått. Vurderingene fra de sakkyndige bruker etaten i den totale vurderingen av om en erstatningssøker har rett til erstatning eller ikke etter pasientskadeloven.

Som for NPE er det den lovpålagte utredningsplikten for forvaltningen som legger premissene for Helseklages valg av sakkyndige. Saksbehandlingen er skriftlig, men sakens parter får anledning til å komme med innspill overfor forvaltningen. Dette gjelder både grunnlaget for vurderingen (eksempelvis ved innsyn i journaler, sakkyndigvurderinger mv.) og utfallet av den. De sakkyndige har en sentral rolle i å utrede og vurdere faktum i sakene. De har ikke avgjørelsesmyndighet, men er viktige premissleverandører til den juridiske vurderingen av saken, som er avgjørende for om pasientens erstatningskrav skal føre frem eller ikke. I praksis vil de tidsnære, dokumenterte opplysningene vektlegges mer enn muntlige opplysninger som tilkommer saken etter at den mottas av NPE eller Helseklage. Helseklage er opptatt av å ha en geografisk spredning i rekrutteringen av sakkyndige og ha tilgang til et bredt spekter av spesialister. Helseklage får bistand fra ulike foreninger og interesseorganisasjoner, for å få faglige og uavhengige innspill til egnede sakkyndige. Dette mener Helseklage gir et godt grunnlag for offentlig tillit til forvaltningen.



Om evaluering

Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere etatene om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker. Departementet styrer gjennom instruks, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. I de årlige etatsstyringsmøtene har partene en gjennomgang av utviklingen over tid i sentrale størrelser som tilgang på nye saker, avvikling og utvikling i restanser og saksbehandlingstider, produktiviteten, medholdsrater, antall forlik, antall saker som bringes inn for domstolene, og fordeling tap/vinn i rettsprosessene m.m. Departementet har særskilt oppmerksomhet knyttet til avviklingen i antall saker. Som påpekt innledningsvis registrerer vi nå en betydelig fremgang i saksavviklingen. Det vil likefult ta noe tid før det gir seg utslag i lavere saksbehandlingstider. Ved nedbygging av restanser vil "gamle" saker trekke opp gjennomsnittet.

Når det gjelder spørsmålet om jeg ser noe behov for å gjøre en evaluering av hvordan NPE og Helseklage fungerer, mener jeg at det ikke er behov for en slik gjennomgang. Pasientskadeordningen er grunnleggende en god ordning, og NPE utbetaler hvert år rundt 1 milliard kroner i erstatning til pasienter og pårørende. Etatene jobber hele tiden med forbedring av saksbehandlingen. De rutiner som er etablert for implementering av rettskraftige dommer og bruk av uavhengige sakkyndige, som her er beskrevet er også grundige og betryggende.

Når det gjelder Helseklage, vil jeg også trekke frem at opprettelsen av etaten har gitt den enkelte fusjonspartner bedre muligheter til å gjennomføre flere effektiviseringstiltak særlig innen digitale løsninger. Etaten ser også betydelig overføringsverdi og mulighet til kompetansedeling på tvers av de ulike saksområdene i bl.a. effektiv arbeidsmetodikk. Det hentes også ut effekter på tvers gjennom harmonisering av regelverk og utvikling av maler basert på beste praksis. Helseklage har nå en mer robust organisasjon enn hva de enkelte klageområdene tidligere hadde og det gir virksomheten flere verktøy til bedre styring og fleksibilitet gjennom ressursallokering på tvers av fagområdene. Det gjør etaten også til en mer attraktiv arbeidsplass.