Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1816 (2018-2019)
Innlevert: 07.06.2019
Sendt: 11.06.2019
Svart på: 14.06.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mandag 8. april 2019 kom politiet på døra til Ahmed i Lofoten for å sende ham ut, etter 22 års botid i Norge. Han er pappa til fire norske jenter i alderen 5 til 12 år, og kona er norsk statsborger. Stortinget har i Innst. 140S (2017 2018) vedtatt at også andre reaksjonsformer enn utvisning skal kunne brukes når hensynet til barn tilsier det.
Mener statsråden det er forholdsmessig å utvise en firebarnsfar som har bodd i Norge i 22 år, og når vil statsråden følge opp Stortingets vedtak?

Grunngiving

I 1990 flyktet fjorten år gamle Ahmed fra Libanon. I Tyskland ble han rådet til å oppgi feil personalia av personer han hadde tillit til, og oppgav til tyske myndigheter at han var fra Irak og diktet opp et navn. Han fikk asyl og varig opphold. I 1997, 22 år gammel, reiste han til Norge for å bosette seg hvor hans to eldre brødre bodde. Han kom inn i landet med den falske identiteten han hadde oppgitt da han søkte asyl i Tyskland. Han fikk opphold i Norge. Tidlig, allerede før han traff sin kone, meddelte han norske myndigheter at han som 14- åring hadde oppgitt feil personalia til tyske myndigheter.
Ikke før i 2016 kom saken hans opp i tingretten, hvor han fikk medhold i at hensynet til hans fire barn og deres rett til å vokse opp med både mor og far veide tyngre enn den løgn han som 14 åring hadde presentert for tyske myndigheter.
Når saken kom opp i lagmannsretten på nytt i 2018 ble det uttrykt tvil om resultatet, men retten kom til å gi UNE medhold om å vise mannen bort fra landet. Dette til tross for at far hadde vært hoved omsorgsperson for barna på grunn av mors helse, og at det vil være svært vanskelig for familien å utøve sin rett til familieliv ved å etablere seg sammen i Libanon.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Som representanten Karin Andersen er kjent med, har jeg ikke anledning til å kommentere avgjørelsen i enkeltsaker. Ut fra lagmannsrettens dom i saken merker jeg meg for øvrig at det gjelder en utlending som fikk vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelsen fra Utlendingsdirektoratet i 2006, og som fikk vedtak om utvisning fra samme instans i 2007. Utlendingsnemnda reduserte senere innreiseforbudets varighet fra varig til fem år. Lagmannsretten avgjorde i 2018 at vedtaket om utvisning var gyldig.

Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak nr. 542 (2017-2018), lyder dette:



«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»

Departementet utreder et forslag til regelendring som det tas sikte på å sende på offentlig høring i neste halvår. Jeg vil deretter komme tilbake til Stortinget om saken.