Skriftleg spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1818 (2018-2019)
Innlevert: 07.06.2019
Sendt: 11.06.2019
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Svart på: 17.06.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I Norsk veterinærtidsskrift nr. 4 2019 er det en fagartikkel av forskerne Mo og Poppe med et sterkt budskap om dødeligheten blant rensefisk i norske fiskeoppdrett. Over 50 millioner rognkjeks og leppefisk settes nå årlig ut i mærdene, og mye tyder på at de fleste dør under transport eller på jobb etter et kort liv i et forferdelig miljø.
Ser statsråden dette enorme dyrevelferdsproblemet og vil hun ta initiativ for å framskaffe tall for dødlighet og sette bruk av rensefisk i lakseoppdrett under lupen?

Grunngiving

I den nevnte fagartikkelen i Norsk Veterinærtidsskrift nr. 4 2019 skriver forskerne av Tor Atle Mo og Trygve Poppe følgende:

"Dyrevelferdsloven gjelder for fisk på samme måte som for husdyr
og andre landlevende dyr. Hvorfor blir ikke da dødelighet hos rensefisk
under transport eller i merder håndtert på samme måte som dødelighet hos
produksjonsdyr i norske gårdsbruk? En bonde som vanskjøtter sine kuer
risikerer fengselsstraff. Hva er grunnen til at ingen retts- eller forvaltningsmyndighet finner det uakseptabelt at
titusenvis av produksjonsfisk hver dag lider og dør?
Blir dødelighet hos rensefiskene utelatt fra alle statistikker fordi
alle skjønner at dette er medaljens bakside som ikke tåler dagens lys?
er grunnen til at dødelighetstall og dødsårsaker for rensefisk ikke oppgis"?

Vi snakker om enorme tall for dødelighet, en dødelighet som helt har vært oversett i forvaltningskretser så langt. I 2017 oppgis det at 56 millioner rensefisk ble satt ut i merdene. Selv om det er allminnelig kjent at utrolig mange dør under transport og i det miljøet de blir satt ut i (tett stim av rovfisk istedet for i det naturlige tangbeltet med skjul og spredte forekomster av fisk), finnes ingen kjent statistikk for tapet, altså for dødeligheten.

Forskerne sier avslutningsvis: "Hvert år dør det langt flere fisk i norske oppdrettsanlegg enn summen av alle produksjonsdyr i norsk landbruk. Som for husdyrene på land, har Mattilsynet den samme viktige rollen for å hindre at produksjonsfisk, inklusive rensefisk, lider og dør".

Det skal også minnes om at i nyhetsbildet om laksedøden pga algeoppblomstringen, var det knapt noen som nevnte eller skrev om dyrevelferdsproblemet i dette. Laksen kunne ikke svømme vekk fra disse lukkede sekkene, og de ble sakte, men sikkert kvalt.
Og hva med rensefiskene? De var selvsagt ikke i noens tanker.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Spørsmålet er stilet til landbruks- og matministeren, men besvares av meg som rett statsråd.

Rensefisk har fått en stadig viktigere rolle i kampen mot lakselus. I 2018 ble det satt ut over 48 millioner rensefisk. Det er flere ting som tyder på at rensefisken så langt ikke er godt nok tilpasset livet i oppdrett, eller at deres behov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Dette resulterer i at mye av rensefisken som settes ut, forsvinner og sannsynligvis dør i løpet av oppdrettsfiskens produksjonssyklus.

Jeg mener det er viktig å sikre at både vill og oppdrettet rensefisk høstes, oppdrettes, brukes og oppbevares på en måte som ivaretar hensynet til dyrenes helse og velferd og naturens mangfold.

Regelverket som gjelder for rensefisk, ble endret i 2018. Da ble rensefisken definert som et akvakulturdyr, på lik linje med oppdrettsfisken. Det innebar at rensefisken fikk den samme lovmessige beskyttelsen som annen oppdrettsfisk, bl.a. ved at rensefisken nå omfattes av dyrevelferdslovens bestemmelser. Endringen medførte innskjerpinger i krav til driftsrutiner og internkontroll som gjør at forvaltningen nå får bedre oversikt over velferd, helse og dødelighet hos rensefisk. I det nye regelverket er det innført krav til rapportering av antall utsatt fisk, registrert dødelighet og antall levende fisk tatt ut på artsnivå. Dette vil gi oppdretter og myndigheter bedre oversikt over hvor mye som dør og uregistrert svinn. At det ikke har vært krav om rapportering av dødelighet hos rensefisk tidligere, er noe av grunnen til at det ikke finnes gode statistikker over dødelighet. Fiskeridirektoratet vil etter hvert utarbeide tapsstatistikk for rensefisk, på samme måte som for annen oppdrettsfisk, men det gjenstår enda noe arbeid for at statistikken skal bli komplett og korrekt.

Mattilsynet gjennomførte i 2018 en tilsynskampanje på bruk av rensefisk. Kampanjen fokuserte på dødelighet og hvordan dødelighet registreres. I tillegg så Mattilsynet på hvordan det ble arbeidet med faktorer som kan bidra til å senke dødeligheten og bedre velferden til rensefisken. Tilsynet inspiserte 167 matfiskanlegg og sendte ut spørreundersøkelse til alle matfiskanlegg som har rensefisk, og har fått nærmere 300 svar. Mattilsynet arbeider nå med å oppsummere resultatene.

Havbruksnæringen arbeider for å bedre velferden for rensefisk. I prosjektet RENSVEL (finansiert av FHF) har Nofima utviklet kunnskapsbaserte operative velferdsindikatorer som kan brukes for å sikre bedre velferd for rensefiskartene berggylt (Labrus berggylta) og rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.). Sluttrapporten ble publisert i mai 2019. Jeg har tiltro til at dette kan bli et godt verktøy for oppdretterne til å bedre velferden for rensefisken.