Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1838 (2018-2019)
Innlevert: 12.06.2019
Sendt: 12.06.2019
Svart på: 19.06.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Nav har publisert resultatet av et forsøk med psykiatrisk hjelp tilgjengelig på fastlegekontor. Resultatet er redusert papirmølle, bedre helsehjelp, flere blir sykemeldt litt lengre, men i sum 12 000 færre dager på helseytelser, ifølge avisen Klassekampen 12.06.19. Så positive resultater av raskere og riktigere helsehjelp, må medføre endringer i arbeidet framover.
Vil regjeringen sikre at erfaringene, metodene og holdning fra forsøket blir førende for NAV og helsevesenet framover?

Grunngiving

Forsøket viser at lavterskel psykisk helsehjelp er meget viktig. Det er ulike modeller dette kan gjøres på, eksempelvis Stangehjelpen eller denne Grorudmodellen, som begge er raskere hjelp og mye mindre byråkrati. Forsøket viser også at kortest mulig sykemelding ikke nødvendigvis gir best resultat verken for pasienten eller staten og at anerkjennelse av at det kan ta tid å bli frisk er viktig. Skal de gode resultatene følges opp må både holdninger, arbeidsmetoder og regler endres. Det må legges mindre vekt på rigorøse regler og unyanserte krav om kortest mulig sykemeldinger, mer vekt på rask, riktig og ubyråkratisk helsehjelp og anerkjennelse.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg har med interesse lest innlegget som du viser til, om sammenhengen mellom tettere samhandling av psykologer og psykiatere ved noen fastlegesentre i Groruddalen i Oslo og sykefravær og arbeidsavklaringspenger. Resultatene som Klassekampen viser til, er hentet fra en artikkel som Arbeids- og velferdsdirektoratet har publisert i Arbeid og velferd nr. 2 2019.

Ifølge artikkelen var hensikten med utprøvingen at pasientene skulle få et bedre samlet helsetilbud, tidligere identifisering av psykiske helseplager, raskere helsehjelp, mer effektiv dialog mellom helsetjenestene og økt bistand i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

Jeg merker meg at forskerne fremhever at selv om resultatene er signifikante, kan de ikke ut i fra denne undersøkelsen si noe sikkert om årsakssammenhengene. Jeg synes likevel at resultatene er interessante, og det er et godt eksempel på det arbeidet som nå gjøres for å undersøke hvordan man kan oppnå bedre resultater ved å se utfordringer knyttet til arbeid og helse mer i sammenheng.

Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har etablert et samarbeid med henblikk på å utvikle et bedre tjenestetilbud til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Departementene har gitt et felles oppdrag til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, der blant annet det å utvikle modeller for godt samarbeid er viktig. I oppfølgingen av dette arbeidet vil det være aktuelt å ha en dialog om samarbeidsmodellen og resultatene fra den ovenfor omtalte undersøkelsen, herunder om hvordan erfaringer og metoder fra dette forsøket kan brukes til å utvikle tjenestene.